Konsept i definisjon ABC

I Aten av århundre V a. C den første organisasjonsformen ble opprettet politikk der folket deltar i beslutningene i byen. Gjennom et forsamlingssystem foreslo athenerne lover og følgelig var folkeviljen den som bestemte politikken. Denne modellen fikk navnet demokrati, et ord dannet av to ord: "démos" betyr "folk" og "cratos" betyr "regjering eller makt".

For å filosofisk rettferdiggjøre ideen om demokrati, var det nødvendig å tenke på to ideer eller prinsipper: isonomi og isegori.

Analysere ideen om isonomi i sammenheng med det athenske demokratiet

Prefikset "iso" betyr "lik" og roten "nomos" betyr "lov eller regel”. På denne måten, i sammenheng med det athenske demokratiet, ble det forstått at alle borgere var like for loven. Med dette prinsippet motsatte de seg de tidligere aristokratiske og monarkiske systemene der noen få hadde juridiske privilegier, mens et flertall manglet dem.

I det athenske demokratiet ledelse politisk var ikke lenger et spørsmål om arv

eller avstamning, siden det som var viktig var den individuelle evnen til å overbevise andre i forsamlinger. For at dette skulle være mulig, var det nødvendig å ha to nye ideer: vi er alle like for loven (isonomi) og vi har alle Ikke sant å stemme (isegoría).

For athenerne var demokrati bare fornuftig hvis isonomiens prinsipp ble respektert, det vil si den juridiske likheten til alle borgere

På dette punktet skal det bemerkes at ikke alle athenere ble ansett som borgere, siden kvinner, slaver og utlendinger var utenfor denne kategorien.

Det faktum at alle borgere hadde like rettigheter, var ikke en sak akseptert av alle. Filosofen Platon motarbeidet demokrati og derfor isonomi, siden han forsto at bare intellektuelle eliter (filosofer) var kvalifiserte til å utøve makt.

Aristoteles kritiserte også idealene knyttet til demokrati, med tanke på at de fremmet demagogi og korrupsjon.

Prinsippet om isonomi kan forbli på papiret

Det er sant at likestilling av alle før loven er en anerkjent rettighet i dagens samfunn. Imidlertid er det mange eksempler der et formelt demokrati ender med å innføre et politisk system der likhet bare er en intensjonserklæring eller direkte en fiksjon (klientisme og nepotisme er to tendenser som er direkte imot prinsippet om likestilling).

Av denne grunn foreslår noen statsvitere og filosofer å overvinne idealet om formell likhet med demokrati gjennom en mer deltakende politisk modell der det å være lik slutter å være noe formelt og blir noe ekte. I denne forstand foreslås to visjoner som søker å fornye implikasjonen av statsborgerskap i det offentlige liv: deltakende demokrati og deliberativ demokrati.

Fotolia-bilder: Kulichok / Oleksandr Moroz

Temaer i isonomi