Verbal Conjugation Eksempel

Verbkonjugasjon er de forskjellige måtene et verb bøyes for å uttrykke person, tid, humør og antall. Det vil si at konjugerte verb betegner en person som utfører handlingen (person), hvis den er entall eller flertall (antall), i hvilken tid handlingen ble utført (tid) og med hvilken intensjon verbet ble uttalt (modus).

• For eksempel verbet krasjet Det er konjugert i tredje person entall, i fortid og indikativ stemning. Og ved å endre formen på verbet (krasje, krasje, krasj) endre kategoriene som kommer til uttrykk.

Person og grammatisk nummer

Personen er enheten som utfører verbal handling, mens tallet informerer oss om enheten er entall eller flertall. I bøyning uttrykker verbet disse to kategoriene i samsvar med emnet:

• For eksempel: “Sandra ha mange gjeld i banken ”: verbet uttrykker tredje person entall (henne).

De grammatiske personene og tallene er:

• 1. s. entall: meg
• 2. s. entall: dere dere
• 3. s. entall: han hun
• 1. s. entall: vi vi
• 2. s. entall: dere dere
• 3. s. entall: de / de

Verbal spent

Tiden er en grammatisk kategori som kommer til uttrykk i konjugasjonen for å indikere i hvilket øyeblikk denne handlingen utføres. Det er fem enkle tidspunkter: nåtid, fortid, fremtid, medfortid og ettertid; og fem sammensatte tidspunkter: antepresente, antepreterito, antefuturo, antecopreterito og antepospreterito.

For eksempel:

• Bøyning av vet: Tilstede: vet, fortid: møttes, fremtid: jeg vil vite, kopreteritt: visste Y postpreterite: ville vite, før nåværende: jeg har visst, antepreterite: Jeg vil ha visst, antefutur: Jeg vil ha visst, antekopreteritt: Jeg hadde møtt Y anteposteritt: ville ha visst.

Verbal modus

Den verbale modusen refererer til holdningen som taleren har når han uttaler ordet. Vi kan skille mellom tre verbmodus:

1. Veiledende. Det er den verbale modusen der handlinger blir angitt som noe reelt eller som kan bekreftes:

• Verb forventer veiledende: Jeg venter, venter, venter, venter, venter, venter; Jeg ventet, du ventet, du ventet, du vil vente, du vil vente, de ventet; Jeg skal vente, vente, vente, vente, vente, vente.

1. Subjunktiv. Det er den verbale modusen der handlinger blir angitt som noe som ikke kan bekreftes, og som ikke er et faktum:

• Verb for å vente i konjunktiv: vent, vent, vent, vent, vent, vent; vente eller vent vent eller vent vent eller vent vent eller la oss vente, vent eller vent vent eller vente; Jeg venter, venter, venter, vi venter, venter, venter.

1. Avgjørende. Det er den verbale modusen der handlinger blir oppgitt som en ordre eller forespørsel:

• "Vente sjefens instruksjoner "
• "Vente for kollegene dine

Verbkonjugasjoner:

Det er tre konjugasjonsmodeller for vanlige verb, det vil si for verb der stammen ikke varierer og hvis slutter alltid samsvarer; slutten på hver av bøyningene kan brukes til ethvert vanlig verb.

1. Verb i 1. bøyning: slutter på ar

• For eksempel å gå: Jeg går, du går, går, vi går, du går, går.

1. Verb i 2. bøyning: slutter på er

• For eksempel ønsker: Jeg vil, vil, vil, vil, vil, vil.

1. Verb i 3. bøyning: slutter på å gå

• For eksempel

Eksempler på verbkonjugasjon

Modelleksempel på første verbkonjugasjon (å elske):

Veiledende modus:

• Tilstede: Jeg elsker, elsker, elsker, vi elsker, elsker, elsker.
• Preterite: Jeg elsket, elsket, elsket, elsket, elsket, elsket.
• Framtid: Jeg vil elske, kjærlighet, kjærlighet, kjærlighet, kjærlighet, kjærlighet.
• Kopreteritt: Jeg elsket, elsket, elsket, elsket, elsket, elsket.
• Postpreterite: Jeg vil elske, kjærlighet, kjærlighet, kjærlighet, kjærlighet, kjærlighet.
• Før nå: Jeg har elsket, du har elsket, du har elsket, vi har elsket, du har elsket, du har elsket.
• Preterite: Jeg har elsket, du har elsket, du har elsket, vi har elsket, du har elsket, du har elsket.
• Prefutur: Jeg vil ha elsket, du vil ha elsket, du vil ha elsket, vi vil ha elsket, du vil ha elsket, de vil ha elsket.
• Antekopreteritt: Jeg hadde elsket, du hadde elsket, jeg hadde elsket, vi hadde elsket, du hadde elsket, du hadde elsket.
• Preposterite: Jeg ville ha elsket, du ville ha elsket, jeg ville ha elsket, vi ville ha elsket, du ville ha elsket, de ville ha elsket.

Subjunktiv modus:

• Tilstede: kjærlighet, kjærlighet, kjærlighet, kjærlighet, kjærlighet, kjærlighet.
• Preterite: vil elske eller kjærlighet kjærlighet eller knead, la oss elske eller la oss elske, kjærlighet eller du vil elske, du vil elske eller
• Framtid: Jeg vil elske, kjærlighet, kjærlighet, kjærlighet, kjærlighet, kjærlighet.
• Før nå: har elsket, har elsket, har elsket, har elsket, har elsket, har elsket.
• Prefutur: Jeg ville ha elsket, du ville ha elsket, jeg ville ha elsket, vi ville ha elsket, du ville ha elsket, de ville ha elsket.

Imperativ modus:

• Din: elsker
• Dere: Amen
• Du: kjærlighet

Modelleksempel på 2. verbkonjugasjon (å tape):

Veiledende modus:

• Tilstede: Jeg taper, du taper, du taper, vi taper, du taper, du taper.
• Preterite: Jeg mistet, du mistet, du mistet, du mistet, du mistet, du tapte.
• Framtid: Jeg vil tape, du vil tape, du vil tape, vi vil tape, du vil tape, du vil tape.
• Kopreteritt: Jeg tapte, du tapte, du tapte, du tapte, du tapte, du tapte.
• Postpreterite: Jeg vil tape, du vil tape, jeg vil tape, vi vil tape, du vil tape, du vil tape.
• Før nå: Jeg har mistet, du har mistet, de har mistet, vi har mistet, du har mistet, de har mistet.
• Preterite: Jeg har mistet, du har mistet, du har mistet, vi har mistet, du har mistet, du har mistet.
• Prefutur: Jeg vil ha tapt, du vil ha tapt, du vil ha tapt, vi vil ha tapt, du vil ha tapt, du vil ha tapt.
• Antekopreteritt: Jeg hadde tapt, du hadde tapt, jeg hadde tapt, vi hadde tapt, du hadde tapt, de hadde tapt.
• Preposterite: Jeg ville ha tapt, du ville ha tapt, jeg ville ha tapt, vi ville ha tapt, du ville ha tapt, de ville ha tapt.

Subjunktiv modus:

• Tilstede: Lose, Lose, Lose, Lose, Lose, Lose.
• Preterite: tapt eller tape, tape eller du ville tape, vi ville tape eller tape, tape eller ville tape, tape eller
• Framtid: tape, tape, tape, tape, tape, tape.
• Før nå: du har mistet, du har mistet, du har mistet, vi har mistet, du har mistet, du har mistet.
• Prefutur: Jeg ville ha tapt, du ville ha tapt, jeg ville ha tapt, vi ville ha tapt, du ville ha tapt, de ville ha tapt.

Imperativ modus:

• Din: savner
• Dere: å tape
• Du: å tape

Modelleksempel på 3. verbkonjugasjon (å leve):

Veiledende modus:

• Tilstede: Jeg lever, du lever, du lever, vi lever, du lever, de levde.
• Preterite: Jeg bodde, du bodde, du bodde, vi bodde, du bodde, du bodde.
• Framtid: Jeg vil leve, du vil leve, du vil leve, vi vil leve, du vil leve, du vil leve
• Kopreteritt: levde, levde, levde, levde, levde, levde.
• Postpreterite: Jeg ville leve, du ville leve, jeg ville leve, vi ville leve, du ville leve, du ville leve
• Før nå: Jeg har levd, du har bodd, du har bodd, vi har levd, du har levd, du har levd.
• Preterite: Jeg har levd, du har bodd, du har bodd, vi har levd, du har levd, du har levd.
• Prefutur: Jeg vil ha levd, du vil ha levd, du vil ha levd, vi vil ha levd, du vil ha levd, du vil ha levd.
• Antekopreteritt: Jeg hadde bodd, du hadde bodd, du hadde bodd, vi hadde bodd, du hadde bodd, du hadde bodd.
• Preposterite: Jeg ville ha levd, du ville ha levd, jeg ville ha levd, vi ville ha levd, du ville ha levd, de ville ha levd.

Subjunktiv modus:

• Tilstede: Leve, leve, leve, leve, leve.
• Preterite: bo eller leve, leve eller ville leve, ville leve eller vi ville leve, ville leve eller ville leve, ville leve eller
• Framtid: Leve, leve, vi vil leve, leve, leve, leve.
• Før nå: har levd, har levd, har levd, har levd, har levd, har levd.
• Prefutur: Jeg ville ha levd, du ville ha levd, jeg ville ha levd, vi ville ha levd, du ville ha levd, du ville ha levd.

Imperativ modus:

• Din: det lever
• Dere: bo
• Du: bo

15 Forklarede eksempler på verbkonjugasjon:

1. "Meg jeg åpnet dører og vinduer slik at vil ventilere hjem"
   jeg åpnet Det er konjugert i første person entall, i fortiden veiledende.
   Vil ventilere Det er konjugert i tredje person entall, tidligere konjunktiv.

1. “Du finner alltid slik vi alle sammen la oss ha det gøy på festene dine "
   Du finner Det er konjugert i 2. person entall, i den nåværende veiledende.
   La oss ha det gøy Det er konjugert i 1. person flertall, i nåværende konjunktiv.

1. "De grå skyene annonserte de et regn om ettermiddagen "
   De annonserte er konjugert i 3. person flertall, i indikasjon på kopreteritt

1. “Vi skal organisere en fest for å innvie den nye leiligheten der vi lever”
   Vi skal organisere er konjugert i første person flertall, fremtidig veiledende.
   Vi lever Det er konjugert i første person i flertall, i den nåværende veiledende.

1. "Men ville ha satset alle pengene, vi ville ha å betale regningene "
   Du hadde satset Det er konjugert i 2. person entall, i antepreterite av konjunktiv.
   Vi ville ha er konjugert i første person flertall, veiledende ettertid

1. "Dere de harankommet for langt i spillnivåene "
   Har ankommet Det er konjugert i 3. person flertall, i den nåværende veiledende.

1. "Aldri vi hadde hatt muligheten til å prate grundigere for å bli bedre kjent "
   Vi hadde hatt den er konjugert i første person flertall, i kopreteritt veiledende.

1. "Når gå til S et gult skilt på venstre side, du vil ha kommet til hovedkrysset "
   Gå til S Det er konjugert i 2. person entall, i nåværende konjunktiv.
   Du vil ha kommet den er konjugert i 2. person entall, i fremtiden veiledende.

1. "Hvis de ville ha kommet Tidligere, ville ha rørt et stykke kaken "
   Ville ha kommet Det er konjugert i 3. person flertall, i antepreteritten til konjunktiv.
   Ville ha rørt Det er konjugert i 3. person flertall, i antepreteritten til konjunktiv.

1. “Du kommer til å begynne å spare til du du har blitt uten penger "
   Du går Det er konjugert i 2. person entall, i den nåværende veiledende.
   Har blitt Det er konjugert i 2. person entall, i den nåværende veiledende.

1. "Meg jeg har hatt alltid veldig uflaks for kjærlighet; kun jeg har negative opplevelser "
   jeg har hatt Den er konjugert i 1. person entall, i den nåværende veiledende.
   jeg har er konjugert i 1. person entall, tilstedeværende veiledende

1. "Ja du vil fullføre mestring, helt sikkert vil du få en bedre jobb "
   Du blir ferdig Det er konjugert i 2. person entall, i antepreterite av konjunktiv.
   Vil du få Det er konjugert i 2. person entall, i indikativ ettertid.

1. "Dere vil ha vært vitne til en unik meteorologisk begivenhet som ikke er det vil gjenta”
   De vil ha vært vitne til det er konjugert i 2. person flertall, i fremtiden veiledende.

1. "Avdelingskontor ville åpne til klokken fire på ettermiddagen, altså vi ville ha å vente en time "
   Ville åpne Den er konjugert i tredje person entall, indikativ etter fortiden.
   Vi ville ha Det er konjugert i 1. person flertall, i den veiledende ettertid.

1. "Men vi ville ha handlet rask, tanten min vet nok ikke Jeg ville ha spart”
   Vi ville ha handlet Det er konjugert i 1. person flertall, i antepreterittet til konjunktivet.
   Jeg ville ha spart Det er konjugert i tredje person entall, i antepreteritt av konjunktiv.