Den europeiske menneskerettighetsdomstolen

Andre verdenskrig hadde en ødeleggende effekt på det europeiske kontinentet. På grunn av dette oppstod behovet for å skape et nytt rammeverk for sameksistens som favoriserer fred og rettferdighet. Det er i denne sammenheng ideen om et overnasjonalt organ som vil sikre overholdelse av menneskerettigheter. Denne ideen ble definitivt legemliggjort i 1950 med opprettelsen av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMK), som nå er ratifisert av de 47 landene som utgjør Europarådet. EMK er også kjent som Strasbourg-domstolen.

En organisasjon som overvåker grunnleggende friheter

Hensikten er å straffeforfølge mulige brudd på rettighetene og frihetene som er nedfelt i EMK (European Convention for the Protection of Human Rights). Både EMK og EMK er uavhengige enheter i EU.

På den annen side bør EMK ikke forveksles med EU-domstolen, en domstol hvis oppgave er å føre tilsyn med saker knyttet til Ikke sant samfunnet.

Grunnleggende aspekter

Når det gjelder rettigheter og friheter som må beskyttes, er følgende bredt inkludert:

rett til liv, forbudet mot tortur og slaveri, garantier for sikkerhet lovlig, beskyttelse av mindreårige, frihet til samvittighet, fra uttrykk og religiøs, respekt for privatliv og familieliv eller forbud mot noen form for diskriminering.

Dommerne som er en del av EMK må ha stor juridisk prestisje og upåklagelig hensyn moralsk. I løpet av den tiden de utøver sine funksjoner, kan de ikke utføre andre aktiviteter som stiller spørsmålstegn ved deres uavhengighet og upartiskhet.

Dommerne velges av en parlamentarisk forsamling og med absolutt flertall og utfører sine funksjoner i maksimalt ni år.

De som kan inngi krav for EMK, er fysiske eller juridiske personer som mener at deres grunnleggende rettigheter ikke har blitt respektert behørig

Dette innebærer at muligheten for å inngi klager av juridisk art ikke er vurdert, men bare de som har noen sammenheng med menneskerettighetene. I denne forstand må EMK forstås som den siste lovlige veien det er mulig å ty til.

Retten kan ikke ta en avgjørelse på eget initiativ, da den ikke handler på forhånd. På den annen side er rettsmøter normalt offentlige. Setningene som fordømmer en stat er obligatoriske og kan ikke ankes.

EMK har gjennom hele sin historie mottatt mer enn 700 000 søksmål og har avgitt mer enn 20 000 dommer. Landet med flest overbevisninger har vært Tyrkia, etterfulgt av Italia og Russland. Retten til en rettferdig rettssak har vært gjenstand for søksmålet som er mest adressert.

Bilder: Fotolia - ifeel / stmool

Temaer i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen