Konsept i definisjon ABC
Miscellanea / / July 04, 2021
Av Florencia Ucha, i august. 2015
Manikeisme er en religiøs filosofisk doktrine som ble grunnlagt av den persiskfødte filosofen Mani eller Manes i løpet av det 3. århundre e.Kr.
Siste utsending av Gud. To motstridende maksimum: godt og ondt
Manes sa om seg selv at han var den siste profeten som Gud sendte til menneskeheten, det vil si at han ble kalt en direkte utsending av Gud, og det var slik han presenterte seg selv. I mellomtiden, blant de viktigste postulatene, er forslaget om eksistensen av to absolutte maksimaler, motsatte og evige som godt og ondt, som stadig er i konflikt og assosiert med begrepene lys og mørke.
Stor diffusjon mellom det tredje og det syttende århundre
Mellom det tredje århundre som dukket opp og til det syttende århundre da det begynte å miste sin tilstedeværelse, visste manikeisme hvordan det skulle være et forslag som spredte seg i hele Romerriket, i Østen og det islamske universet, særlig sterk i Kina.
De utvalgte og lytterne
Innen manikeisme ble det skilt mellom to komponenter, de utvalgte og lytterne. Førstnevnte praktiserte sølibat som kristendommens prester, spiste ikke kjøtt og tilbrakte timene sine i bønn. Mens sistnevnte hadde til oppgave å tjene de utvalgte, kunne de gifte seg, men ble rådet til ikke å få barn. De trente på faste hver uke, og etter deres død prøvde de å reinkarneere i noen utvalgte.
Bare for de utvalgte var lysets rike bestemt.
Universalistisk religion
Vi må understreke at manikeisme blir betraktet som en Religion universalist, det vil si en religion som er lukket for ingen, men tvert om. er åpen for alle mennesker som vil delta av det samme, uten å skille mellom geografisk opprinnelse, etnisk opprinnelse, ideologipolitikk, nivå kulturell, blant andre.
Holdning som manifesterer en ekstrem posisjon og uten et midtpunkt
På den annen side, og som en konsekvens av den opprinnelige referansen, ble en annen bruk av konseptet generert, og det er slik at i Språkdagligdags ordet brukes også til å referere til noe holdning som manifesterer en ekstrem posisjon og uten et midtpunkt, det vil si at den ikke aksepterer gråtoner, hverken i det ene eller det ytterste.
Så når en person gir uttrykk for en ekstrem ide om et emne, kalles det vanligvis en manikaner.
Foto: iStock - muratemre
Temaer i manikeisme