Konsept i definisjon ABC
Miscellanea / / July 04, 2021
Av Javier Navarro, i mars. 2017
For å studere visse omfattende emner analyserer forskere en del av helheten til objektet til deres etterforskning. Denne delen er et utvalg, og den tilsvarende studien er et utvalg. Dermed er det mulig å utføre en prøvetaking i alle typer områder: analyse av terrenget, av faste stoffer, av lyder, demografiske studier, analyse av blod, urin, etc.
Uansett har prøvetakingen som mål å være en vesentlig del av det som studeres, slik at de oppnådde resultatene gjør det mulig å trekke konklusjoner fra settet av hva som er studere.
Typer prøvetaking i studien av befolkningen
Kjenn settet til a statistisk befolkning det er et ekstremt vanskelig og tidkrevende spørsmål. La oss tenke på en studie relatert til sykdommene i et land, på matvaner eller forbruk av et eller annet produkt. Denne typen analyser kan ikke utføres gjennom en undersøkelse på et generelt nivå, slik at prøvetaking blir en verktøyviktig.
Det er ingen eneste modalitet. Det er faktisk flere typer prøvetaking. På den ene siden er det de som er tilfeldige eller sannsynlige. På den andre, de ikke-sannsynlige. Den første er den mest egnede prosedyren for å velge delsett av individer fra en befolkning, siden Dette verktøyet gjør det mulig å garantere at det valgte utvalget er representativt for hele befolkning.
I den ikke-sannsynlige typen avhenger ikke valg av prøvetaking av sannsynlighet, men er relatert til årsakene til undersøkelsen eller formålet med prøven. Derfor begge deler prosedyrer de svarer på forskjellige mål. Sannsynlighetsprøvetaking er streng og vitenskapelig, mens ikke-sannsynlighetsprøve er bedre egnet til homogene populasjonsstudier.
All prøvetaking innebærer en viss feilmargin
Anta at vi vil vite hvor mange spanjoler som er røykere. For å fastslå den nøyaktige prosentandelen, kan to prosedyrer brukes: kartlegge 47 millioner innbyggere eller enten velg en viss mengde som et representativt utvalg av hele befolkningen, for eksempel et utvalg på 1000 mennesker.
Hvis det utføres en tilfeldig prøvetaking, er det mulig at de valgte menneskene for det meste er røykere, og derfor vil ikke prøven være representativ. Følgelig er det i hver prøvetaking et margin statistisk feil.
For å redusere feilmarginen anbefaler eksperter å velge en passende prøvestørrelse. Jo større prøven er, desto mindre er feilmarginen selvfølgelig. Slik sett er det nødvendig å bruke like store populasjonsprøver når universet som studeres er stort.
Bilder: Fotolia - Andrey Popov / Alewka
Temaer i prøvetaking