Eksempler på narrativ sjanger

Fortellende sjanger

De narrativ sjanger det er en litterær sjanger som gjenskaper en fiktiv verden fra en fortellerperspektiv. Selv om fortellingene kan være inspirert av virkeligheten, er de fremdeles fiktive mens de formidler beskrivelser og perspektiver som alltid vil være subjektive.

Den narrative sjangeren er vanligvis skrevet i prosa, selv om det er noen tilfeller av dikt fortelling, som "Martín Fierro" eller "La Llíada".

Utstederen av den narrative sjangeren kalles historieforteller, en enhet som angir og relaterer fakta fra et bestemt synspunkt. Den fortelleren kan bruke den første personen (for å skape større nærhet til fakta), den andre person (for å etablere et forhold til leseren) eller den tredje personen (for å generere en mer objektiv og bred).

I den fortellende sjangeren språkreferansefunksjon, siden den forteller en historie om et bestemt emne eller referanse (som kan være ekte eller fiktiv).

De to andre store litterære sjangre De er den lyriske sjangeren, som uttrykker følelser eller sinnstilstander, og den dramatiske sjangeren, som er skrevet i dialog og er ment for representasjon.

De fortellende undergenrene er:

Eksempler på narrativ sjanger

1. Haren og skilpadden. Fabeleksempel.

Det var en gang en hare som var veldig forfengelig på grunn av hastigheten. Han gjorde alltid narr av skilpaddens treghet. Skilpadden ignorerte hånene hennes, til han en dag utfordret henne til et løp. Haren var veldig overrasket, men akseptert.

Dyrene ble samlet for å observere løpet og start- og sluttpunktene ble bestemt. Da løpet startet, ga haren skilpadden en lang ledelse mens den gjorde narr av den. Så begynte han å løpe og passerte skilpadden veldig lett. Halvveis stoppet han og ble hvilende. Men utilsiktet sovnet hun.

I mellomtiden fortsatte skilpadden å sakte frem, men uten å stoppe. Da haren våknet var skilpadden bare noen få skritt fra mål, og selv om haren løp så fort den kunne, klarte den ikke å vinne løpet.

Haren lærte verdifulle leksjoner den dagen. Han lærte å ikke gjøre narr av andre, siden ingen kan betraktes som overlegne andre. I tillegg oppdaget han at det viktigste er å opprettholde en konstant innsats når man setter et mål.

1. Odysseen. Eksempel på epos i vers.

(Fragment: Møte med Ulysses med sirenene)

I mellomtiden er det solide skipet på sin lette kurs
møtte sirenene: et lykkelig ånde drev henne
men plutselig opphørte den brisen, en dyp ro
han følte seg rundt: en eller annen gud glattet bølgene.

Da mennene mine reiste seg, brettet de seilet,
de slapp den til bunnen av båten og satte seg ved åra,
de bleknet havet med skum med polerte spader.
I mellomtiden tok jeg den skarpe bronsen, kuttet et voksbrød
og knuste den i små biter, jeg klemte dem
med min robuste hånd: de ble snart myke, de var
mektige fingrene mine og solens ild ovenfra.

En etter en dekket mennene mine med dem
og i sin tur bundet de bena og hendene mine
på masten, rett, med sterke tau, og da
for å piske med åra kom de tilbake til det skummende havet.

Kysten var nå ikke mer enn rekkevidden til et skrik
og cruiseskipet fløy, snarere oppfattet de
Sirener gikk forbi og reiste sin sonorøse sang:
"Kom hit, gi oss ære, strålende Ulysses,
av marsjen din behersker ilden for å høre sangen vår,
fordi ingen i den svarte båten hans passerer her uten å ta hensyn
til denne stemmen som flyter i søt honning fra leppene våre.

Den som lytter til det, vet lykkelig tusen ting:
verkene vi vet at der ved Troad og dens felt
av gudene pålagt trojanere og argiver makt
og til og med det som skjer overalt i det fruktbare landet ”.

Så sa de og pustet ut en søt stemme og i brystet
Jeg lengtet etter å høre dem. Rynker pannen min på kommandoen
la mine menn løsne trellen min; de rodde bøyd
mot åra og står Perimedes og Eurylochus og kaster
nye tau tvang knute på meg.

Da vi endelig lot dem være igjen, og det ble ikke lenger hørt
hvilken som helst stemme eller sang fra Sirens, mine trofaste venner
de fjernet voks jeg hadde i ørene
plassert da jeg kom og frigjorde meg fra mine bånd.

1. Sangen til Roldán. Eksempel på sanggjerning.

(Fragment)

Oliveros har klatret en bakke. Se til høyre for deg, og se de vantroens fremgang gjennom en gresskledd dal. Han ringer umiddelbart Roldán, partneren hans, og sier:

-Jeg hører et så voksen rykte komme fra siden av Spania, jeg ser så mange høyder skinne og så mange hjelmer glitrer! Disse vertene vil sette franskmennene våre i alvorlige problemer. Ganelon visste det godt, den lave forræderen som valgte oss før keiseren.

"Hold kjeft, Oliveros," svarer Roldán; Han er stefaren min, og jeg vil ikke at du skal si et ord til om ham!

Oliveros har klatret til en høyde. Øynene hans strekker seg over hele horisonten over kongeriket Spania og Saracenene som har samlet seg i en imponerende mengde. Hjelmene i gullet som edelstenene er satt i, og skjoldene og høydestålene skinner, samt gjedder og gonfaloner bundet til skjoldene. Han kan ikke engang legge sammen de forskjellige hærkorpsene: de er så mange at han mister tellingen. I sitt hjerte føler han seg veldig forstyrret. Så fort beina tillater det, går han ned bakken, nærmer seg franskmennene og forteller dem alt han vet.

"Jeg har sett de vantro," sier Oliveros. Aldri har noen sett en så stor folkemengde på jorden. Det er hundre tusen som er foran oss med skjold på armene, med hjelmer bundet og dekket med hvit rustning; de polerte skjoldene glir med jernet stående. Du må kjempe en kamp som aldri sett før. Franske herrer, Gud hjelper deg! Motstå bestemt, slik at de ikke kan beseire oss!

Franskmennene utbryter:

-Dårlig som stikker av! Inntil døden vil ingen av oss savne deg!

1. Ceibo blomst. Legendeksempel.

Før spanjolen kom til Amerika bodde en ung kvinne ved navn Anahí ved bredden av Paraná-elven. Hun var ikke spesielt vakker, men sangene gledet alle innbyggerne i landsbyen hennes.

En dag ankom de spanske inntrengerne, som ødela byen og fanget innbyggerne som overlevde angrepet. Anahí var blant dem. Den natten, da fangevokteren sovnet, stakk Anahí ham med en kniv og slapp unna. Hun ble imidlertid arrestert kort tid etter, og i hevn for opprøret bandt de henne til et tre og satte fyr på henne.

Imidlertid ble Anahí til et tre i stedet for å bli fortært. Siden den gang har det vært ceibo, et tre med røde blomster.

1. Fortellende hjertetav Edgar Allan Poe. Historieeksempel.

Vær oppmerksom nå. Du tar meg for gal. Men de gale menneskene vet ikke noe. I stedet... hvis de kunne ha sett meg! Hvis du kunne se hvor raskt jeg handlet! Med hvilken omhu... med hvilken framsyn... med hvilken dissimulering jeg gikk på jobb! Jeg var aldri snillere mot den gamle mannen enn uken før jeg drepte ham. Hver natt rundt tolv, snudde jeg håndtaket på døren hennes og åpnet den... åh, så mykt!

Og da åpningen var stor nok til å passere hodet, holdt han opp en lommelykt døv, lukket, helt lukket, slik at ikke noe lys kunne sees, og bak henne den hode. Å, du hadde ledd å se hvor listig hodet hans snudde seg! Han beveget den sakte... veldig, veldig sakte, for ikke å forstyrre sønnen til den gamle mannen. Det tok meg en hel time å skyve hodet helt gjennom åpningen i døren, til jeg så ham ligge på sengen sin. Hei? Kunne en gal mann vært like forsiktig som meg?

Og da, når hodet var helt inne i rommet, ville han åpne lykten forsiktig... åh, så forsiktig! Ja, han åpnet forsiktig lanternen (for hengslene knirket), han åpnet den nok slik at en enkelt lysstråle falt på gribbens øye. Og jeg gjorde dette i syv lange netter... hver natt, klokka tolv... men jeg fant alltid øye stengt, og av den grunn var det umulig for meg å utføre arbeidet mitt, fordi det ikke var den gamle mannen som irriterte meg, men det onde øyet.

Og om morgenen, akkurat begynnelsen av dagen, kom hun fryktløst inn på rommet hans og snakket resolutt til ham, og kalte navnet hans med en hjertelig stemme og spurte hvordan han hadde tilbrakt natten. Ser du, jeg måtte ha vært en veldig smart gammel mann for å mistenke at jeg hver natt, akkurat klokka tolv, ville gå og se på ham mens han sov.

1. Lignelse om såmannen. Evangeliet ifølge den hellige Matteus.

Den dagen forlot Jesus hjemmet og satte seg på kysten. En slik mengde samlet seg nær ham at han måtte gå opp for å sitte i en båt, mens hele menneskemengden forble på kysten. Og han begynte å snakke mange ting til dem i lignelser og sa: Se, såmannen gikk ut for å så. Og da han satte inn frøet, falt noen langs veien, og fuglene kom og spiste det. Noen falt på steinete bakker, der det ikke var mye jord og snart spiret fordi jorden ikke var dyp; men da solen steg opp, visnet den og visnet fordi den ikke hadde røtter. En annen del falt blant tornene; torner vokste og kvalt den. En annen, derimot, falt på god jord og bar frukt, hundre, annen seksti og ytterligere tretti.

Alle som hører rikets ord og ikke forstår, den onde kommer og snapper bort det som blir sådd i sitt hjerte: det er det som blir sådd underveis. Det som blir sådd på steinete jord, er den som hører ordet og umiddelbart mottar det med glede; men den har ingen rot i seg selv, men er uklar, og når trengsel eller forfølgelse kommer på grunn av ordet, snubler den og faller umiddelbart. Det som blir sådd blant tornene er den som hører ordet, men bekymringene fra denne verden og forførelse av rikdom kveler ordet, og det forblir sterilt. Tvert imot, det som blir sådd i god jord, er den som hører ordet og forstår det, og bærer frukt og produserer hundre, seksti eller tretti.

1. Krigen og freden, av Leon Tolstoi. Romaneksempel.

(Fragment)

Målet mitt i morgen vil ikke være å stikke og drepe, men å forhindre at soldatene mine flykter fra terroren som vil invadere dem og meg. Målet mitt vil være at de marsjerer sammen og skremmer franskmennene og at franskmennene skremmer før oss. Det har aldri skjedd og vil aldri skje at to regimenter har kollidert og kjempet, og det er umulig. (Om Schengraben skrev de at vi kolliderte med franskmennene på denne måten. Jeg var der. Og det er ikke sant: franskmennene flyktet). Hvis de hadde kollidert, hadde de slåss til alle hadde blitt drept eller skadet, og det skjer aldri.