20 eksempler på hele tall

De heltall De er de som uttrykker en komplett enhet, så de har ikke en heltall og en desimaldel. Etter hvert kan heltall betraktes som brøker hvis nevner er nummer én. For eksempel: 430, 12, -1, -326.

Når vi er små prøver de å lære oss matte med en tilnærming til virkeligheten og de forteller oss at heltallene representerer det som eksisterer rundt oss, men kan ikke deles (mennesker, baller, stoler osv.), mens desimaltall de representerer det som kan deles på ønsket måte (sukker, vann, avstand til et sted).

Denne forklaringen er noe forenklet og ufullstendig, siden heltall også inkluderer f.eks negative tall, som unnslipper denne tilnærmingen. Heltallene tilhører dessuten en større kategori: de er i sin tur rasjonell, ekte og kompleks.

Eksempler på hele tall

Her er flere heltall oppført som et eksempel, og tydeliggjør også måten de skal navngis på med ord på spansk:

1. 430 (fire hundre og tretti)
2. 12 (tolv)
3. 2.711 (to tusen syv hundre elleve)
4. 1 (en)
5. -32 (minus trettito)
6. 1.000 (ett tusen)
7. 1.500.040 (en million fem hundre tusen førti)
instagram story viewer
8. -1 (minus en)
9. 932 (ni hundre og trettito)
10. 88 (åttiåtte)
11. 1.000.000.000.000 (en milliard)
12. 52 (femtito
13. -1.000.000 (minus en million)
14. 666 (seks hundre og seksti seks)
15. 7.412 (syv tusen fire hundre tolv)
16. 4 (fire)
17. -326 (minus tre hundre og tjue-seks)
18. 15 (femten)
19. 0 (null)
20. 99 (nitti ni)

Kjennetegn på hele tall

Heltallene representerer mest elementære verktøy for matematisk beregning. De enkleste operasjonene (for eksempel addisjon og subtraksjon) kan gjøres uten problemer med kun kunnskap om hele tall, både positive og negative.

Enhver operasjon som involverer hele tall vil også resultere i et tall som også tilhører den kategorien. Det samme gjelder for multiplikasjon, men ikke slik med inndeling: Faktisk vil enhver inndeling som involverer både oddetall og partall (blant mange andre muligheter) nødvendigvis resultere i et tall som ikke er et heltall.

Hele tallene har en uendelig utvidelse, begge fremover (på en linje som viser tallene, til høyre, og legger til flere og flere sifre hver gang) som bakover (til venstre for den samme tallinjen, etter å ha passert 0 og lagt til sifre foran tegnet "mindre".

Å kjenne heltallene, kan et av de grunnleggende postulatene i matematikken lett tolkes: ‘for any nummer, det vil alltid være et større antall ', hvorfra det følger at' for et hvilket som helst tall vil det alltid være uendelige tall større '.

Tvert imot, det samme skjer ikke med et annet av postulatene som krever forståelse av brøktal: 'Mellom to tall vil det alltid være et tall'. Det følger også av sistnevnte at det vil være uendeligheter.

Når det gjelder formen for skriftlig uttrykk, skrives vanligvis hele tall større enn tusen ved å plassere en periode eller legge igjen et fint mellomrom hver tredje sifre, fra høyre. Dette er annerledes på engelsk, der komma brukes i stedet for poeng, og reserverer poengene nøyaktig for tallene som inkluderer desimaler (det vil si de ikke heltall).