04/07/2021
0
Visninger
De verb de er ord som indikerer handlingene til fagene. Det er mange måter å klassifisere dem: i henhold til deres bøyning, i henhold til deres slutt, i henhold til deres struktur.
Et ord blir gjenkjent som et verb når det er infinitiv ender på -ar, -er eller -ir; mens vi også kan oppdage det hvis det er mulig å legge det til noen av de personlige pronomenene (for eksempel jeg, deg, han) i det som kalles bøyning.
Kalt primitive verb til de som ikke kommer fra et annet ord (substantiv, adjektiv, pronomen, et annet verb, adverb, interjeksjon), og som ender på -ar, -er eller -ir.
Avar | jeg hørtear | jeg tenktear |
Farear | Dens Tar | Quebrar |
Anropar | jeg snakketar | Regar |
Caminar | Hensiktar | Ranear |
Kommentertear | Lavar | De erar |
Confiar | Gråtear | Slåar |
Dar | Mojar | Tomar |
Ta avar | Hatar | Volar |
Jeg lærteer | jeg voksteer | Blakker |
Vågaler | Deber | Ser |
Barrer | Slå påer | Tejer |
Drosjeer | Forståer | Temer |
ACer | Påtaer | Haer |
Cocer | Favorisereer | Utløpter |
Bekjenter | Duer | Salger |
Løpeer | Morder | Ver |
Aprå gå | Soveå gå | Parå gå |
Overholdå gå | Fingå gå | Delå gå |
jeg nikketå gå | Induksjonå gå | Pedå gå |
Deleå gå | Innflytelseå gå | Reå gå |
Konkurranseå gå | Gi avkallå gå | Saltå gå |
Smelteå gå | Instruå gå | Sendtå gå |
Oppdageå gå | Gripe innå gå | Underå gå |
Fortynnå gå | Intuå gå | Urdå gå |