50 eksempler på språklige varianter i Colombia

Språklige varianter i Colombia

En språklig variasjon eller modalitet er en spesifikk form som får en tunge naturlig eller språk, som avhenger av den geografiske, sosiale og aldersmessige konteksten til høyttalerne som bruker det. De dialekter er de regionale variantene eller modalitetene et språk presenteres på.

De språklige varianter i Colombia Det er mer enn seksti, mellom urfolk og kreolske språk som snakkes i lokale og regionale omgivelser. Deres spesifikke nummer er under diskusjon siden enkelte forfattere anser som forskjellige språk hva andre kaller dialekter av samme språk. De beste estimatene teller sekstiseks urfolksspråk, isolert eller gruppert i mer enn tjue familier, som spansk er lagt til som majoritetsspråk.

I følge språklovgivningen er spansk eller kastiliansk det offisielle språket i Colombia, og språkene og dialektene til de etniske gruppene er også offisielle på deres territorier.

Språk i Colombia

Innfødte eller urfolksspråk i Colombia

Hovedfamiliene til urfolksspråkene i Colombia er:

Barbacoanske språk snakkes også langs grensen til Ecuador, karibiske språk i nord, ñe'engatú det ekstreme sørøst.

Spansk språk i Colombia

De viktigste egenskapene til colombiansk spansk er:

Colombianske dialekter

Tolv dialekter av det spanske språket snakkes i landet:

• Kystdialekt. Den har trekk som ligner på det spanske i Andalusia eller Kanariøyene, og er mer eller mindre utbredt i de nedre områdene av Amerika. Dens viktigste egenskaper er:
  • Sluttkonsonanter svekkes: prekonsonant -s blir aspirert [h]. For eksempel: kyst> kóhta.
  • Fenomenet spirende konsonanter forekommer. For eksempel: Cartagena> Cattagena, sannhet> veddá.
  • Pronomenet tú er mye brukt, bortsett fra i formelt språk.
  • De voseo ærbødig er kombinert med tuteo.
  • Subvarianter: Barranquillero, Sabanero, Samario, Valduparense, Guajiro, Cartagena.

• Paisa-dialekt. Det snakkes i nesten hele territoriet til Antioquia og det typiske kaffedyrkingsområdet: Risaralda, Quindío, Caldas, nordvestlige Tolima og øst og nord for Valle del Cauca. Basen er den castilianske nord i Spania. Dens viktigste egenskaper er:
  • Dens konkave S (apikoalveolar [s̺]) skiller seg ut.
  • R-en er vanligvis skarp og sterk.
  • River Plate-type voseo brukes. For eksempel: du er, du vil, du snakker.

• Bogotá- eller Rolo-dialekt. Det snakkes i Bogotá, i det indre av Colombia og noen nabokommuner som Soacha, La Calera og Mosquera. Dens viktigste egenskaper er:
  • Den er fullt artikulert fra den postvokaliske S uten tendens til aspirasjon eller elisjon.
  • Den endelige alveolære N er typisk, verken forvirring eller utveksling av L og R.
  • Den siste stavelsen i det siste ordet i setningen uttales med høyere tonehøyde.
  • Hos voksne høyttalere skilles det laterale palatale fonemet LL og semikonsonanten Y, selv om Yeísmo har spredt seg.
  • Den er brukt du i stedet for din mellom familie og venner.

• Cundiboyacense-dialekt. Det snakkes i avdelingene Cundinamarca og Boyacá, det er veldig likt med hensyn til variasjonen av Bogotá. Dens viktigste egenskaper er:
  • Den prevokaliske S uttales med en myk tone. For eksempel: us> nohotros.
  • Pronomenene du og sumercé brukes, som stammer fra «din barmhjertighet».
  • Pronomenet tú brukes ved siden av behandlingen av deg og sumercé i henhold til ulike situasjoner.
  • Menn har en tendens til å snakke om deg med andre menn på deres alder og sosiale situasjon mens de veileder kvinner i samme stilling. Imidlertid bruker de du med kvinner for å skape en effekt av tillit eller intimitet. På den annen side, for kvinner, brukes tuteo for å vise selvtillit og deg for å bevare avstanden.

• Vallecaucano eller Valluno dialekt. Det er karakteristisk for den sørvestlige regionen, som inkluderer avdelingen Valle del Cauca. Det er også kjent som en Bougainvillea- eller Palmireño-aksent. Dens viktigste egenskaper er:
  • Det nasale bilabiale leddet M av den endelige N er gitt. For eksempel: tog> trem.
  • Den endelige og prekonsonante S opprettholdes vanligvis, men i den prevokaliske posisjonen er pharyngeal H-realisering vanlig, spesielt i kryssene. For eksempel: trenger> [nehesitár].
  • Er brukt fyllstoffer som "se" og "se, se" (vanligvis brukt før en setning), "høre" og "høre" (benyttes etter en setning).
  • De voseo betegner nærhet til samtalepartneren, og henviser "du" til formelt språk.
  • De Tilstedeveiledende for vanlige verb med -ás, -és eller ís. For eksempel: du snakker, du spiser, du lever. I uregelrette verb, slutten er den samme, men verbene gjennomgår ikke den typiske vokalendringen. For eksempel: du husker, du har, du sover. Det samme skjer i presens konjunktiv.

• Pastuso dialekt. Det er typisk for den sørvestlige regionen av landet (avdelingene Nariño og Putumayo i dets andinske områder). Dens viktigste egenskaper er:
  • Den laterale palatale LL skilles ut med semikonsonanten Y (yeísmo er fraværende).
  • Slutten -ado er strengt bevart, og unngår eliminering av D.
  • Voseo er vanlig i ungdom og snakker uformelt, selv om det ofte er blandet med tuteo. For eksempel: du har.
  • Bruken av deg opprettholdes i både utdannet og uformell tale samt det indre av landet.
  • Tuteoen er sekundær og lite brukt.

• Santander-dialekt. Det snakkes i avdelingene Santander og Norte de Santander, i den østlige delen av landet. Dens viktigste egenskaper er:
  • En sterk og rask intonasjon brukes.
  • Det er mange rester av det laterale palatale fonemet LL som høres annerledes ut enn Y.
  • Bruken av dere er nesten generell, den din den brukes i små områder.
  • Voseo har en sterk tilstedeværelse i enkelte kommuner i Catatumbo.

• Tolima- eller Opita-dialekt. Det snakkes i avdelingene Huila og Tolima. Dens viktigste egenskaper er:
  • Yeísmo brukes.
  • De er laget av diftonger fra hiatuses EA og EO. For eksempel: kjempe> slåss, verre> pior.

• Llanero-dialekt. Det snakkes i avdelingene på de østlige colombiansk-venezuelanske slettene, det har en bemerkelsesverdig innflytelse fra urfolk. Dens viktigste egenskaper er:
  • Generelt er S i flertall slettet eller svekket. For eksempel: loj hund.
  • Yeísmo brukes.
  • R er artikulert til dens nøytralisering eller forsvinner i infinitiv. For eksempel: melk.
  • S-leddet brukes (implosivt), aspirasjon (maíh
  • Den prevokaliske S er aspirert. For eksempel: ji jeñol
  • Lyden av den gamle H.
  • Preteritum av konjunktiv er dannet med verbet "å være". For eksempel: "Hvis det ikke var (ville det ha) vært for Guadalupe Salcedo ...".

• Amazonas dialekt. Det snakkes i avdelingene som finnes i den sørøstlige jungelen i landet, Caquetá, Vaupés, Amazonas, Guaviare, Guainía. Dens viktigste egenskaper er:
  • J (aspirert innendørs, [h]) endres til / ɸ / (alltid bilabial). For eksempel: De kalde til Sän Fan.
  • Noen vokaler er utelatt. For eksempel: Torsdag
  • Allofonisk bruk av vokalforlengelse er gitt.
  • Det er okklusivisering av mellomproduktene B, D og G i tonal stigning med aspirasjon og forlengelse av vokalen.
  • Fonemene P, T og K brukes med en aspirasjon i begynnelsen av ordet.
  • Y-ens lidelse brukes.

• Chocoano eller ekvatorial dialekt. Den strekker seg utenfor avdelingen langs nesten hele stillehavskysten, den har en bemerkelsesverdig afrikansk innflytelse. De viktigste bysentrene er Quibdó, Buenaventura, Tumaco, Guapi og Timbiquí. Dens viktigste egenskaper er:
  • Den endelige S reduseres. For eksempel: disse herrene> ehto sir.
  • Den endelige N er velarisert. For eksempel: sang> cansiong.
  • D-leddet brukes som R i den intervokaliske posisjonen. For eksempel: alle> okse.
  • Det er forvirring av L og R prekonsonant eller endelig. For eksempel: sjel og våpen de høres det samme ut.
  • Voseo og tuteo brukes.

• Øydialekt. Det snakkes på øyene San Andrés, Providencia og Santa Catalina i det colombianske Karibien. Dens viktigste egenskaper er:
  • Den kombinerer elementer av karibisk spansk med sanandresisk kreolsk, som gir et angelsaksisk preg til aksenten.

Eksempler på spanske ord fra Colombia

1. Partner eller pakke: venn.
2. Berraco: sint, hissig, person som kommer ut foran.
3. Chimba: god, fin, pen.
4. Slire: ting, situasjon.
5. Gi en presang: gi.
6. Ape, søt: blond person.
7. Svelge: intens forelskelse følt mot en annen person.
8. Naken, pelada: gutt, jente eller ung person.
9. Kamel: jobb.
10. Guaro: konjakk.
11. Pola: byggøl.
12. rød: mørk kaffe.
13. Mekkato: lett mat, som kjeks, godteri eller stekt mat.
14. Blinker: lidelse.
15. Løs: lat person, eller ute av stand.
16. Kant: sult.
17. Ku: samle mellom flere personer for å kjøpe noe.
18. Genser: kåpe laget av syntetisk materiale eller bomull.
19. Quiubo: hva skjedde, alltid brukt som en hilsen.
20. Visage: skryte
21. Lapp: Vennegjeng.
22. Cucho: gammel person.
23. Mutt: hund.
24. Gravkammer: politi (nedsettende)
25. Ñarria: dårlig talt person, dårlig kledd og knyttet til områder med høy kriminalitet.
26. Villmann: gateutseende person.
27. Jartar: spis, drikk eller konsum.
28. Chuspa: plastpose.
29. Bochinche: improvisert, støyende og uryddig samling av mennesker.
30. Boroló / bololó / bororó: problem eller rykter ikke avklart.

Følg med: