Førstepersonsverb

Spanskundervisning / by admin / November 13, 2021

protection click fraud

Verb i første person er de som er konjugert for førstepersons grammatikk; Denne kategorien forteller oss hvem deltakerne er innenfor den kommunikative handlingen.

Spesielt er den første personen en der utstederen er det samme gjenstanden for handlingen. Den som utfører handlingen til verbet er utstederen av setningen eller uttalelsen. For eksempel:

"Jeg kjøpte sjokolade": verbet jeg kjøpte Det er i første person siden samme utsteder er den som utfører handlingen til
"Vi vil være gode venner": verbet vi vil være er i første person, er utsteder den som utfører handlingen (være); i dette tilfellet er utsteder et kollektivt subjekt (oss).

Som man kan se i eksemplene, uttrykkes den grammatiske personen i form av verb; dette kan endre formen for å uttrykke forskjellige mennesker: Jeg kjøpte, kjøpte, vi kjøpte, kjøpte, kjøpte... Dette kalles verbal fleksjon: verbet bøyer seg, endrer form, for å antyde forskjellige betydninger (i tillegg til personen, indikerer det modusen, tiden og tallet). Når verbet er bøyd, er det som endres endelsen plassert etter stammen.

instagram story viewer

Former for førstepersons grammatikk:

Førstepersons grammatikk kan ha to former i henhold til nummeret: Taleemnet kan være en individuell enhet eller, vel, gruppe eller flertall.

1. Første person i entall: utstederen er et individuelt subjekt (meg). For eksempel:

"Meg jeg sa sannheten". Verbet jeg sa Det er konjugert for første person entall: det refererer til bare ett emne (I).
“jeg skal vente til de ringer meg». Verbet jeg skal vente Det er konjugert for første person entall i fremtidig tid: det refererer til en handling som et enkelt individ (jeg) vil utføre.
“jeg lager mat noen bakte poteter”. Verbet jeg lager mat Det er konjugert for første person entall i nåtid: det er en handling utført av et enkelt individ (I).

2. Første person flertall: utstederen er et flertallssubjekt, det vil si at det er mer enn ett individ (vi vi): subjekt uttrykker handlingen som snakker for seg selv og for andre som også er involvert i den verbale handlingen.

Neste lesning: Andre persons verb.

Eksempler på konjugerte verb i første person

Her er en liste over 10 eksempler på verb bøyet i første person:

Verb å finne uti første person:

INDIKATIV MODUS
Tilstede	(meg) oppdager jeg, (oss) vi oppdaget
Preteritum	(meg) Jeg oppdaget, (oss) vi oppdaget
Framtid	(meg) jeg vil oppdage, (oss) vi vil oppdage
Copreterite	(meg) oppdaget, (oss) vi oppdaget
Post-fortid	(meg) ville oppdage, (oss) vi ville oppdage
Før nåtid	(meg) jeg har oppdaget, (oss) Vi har oppdaget
Preteritum	(meg) vil ha oppdaget, (oss) vi vil ha oppdaget
Fremtid	(meg) jeg vil ha oppdaget, (oss) vi vil ha oppdaget
Antekopreteritt	(meg) hadde oppdaget, (oss) vi hadde oppdaget
Anteposteritt	(meg) jeg ville ha oppdaget, (oss) vil ha oppdaget
SUBJUNKTIV MODUS
Tilstede	(meg) oppdage, (oss) la oss oppdage
Preteritum	(meg) oppdaget, oppdaget, (oss) vi oppdager, vi oppdager
Framtid	(meg) jeg vil oppdage, (oss) vi vil oppdage
Før nåtid	(meg) har oppdaget, (oss) vi har oppdaget
Preteritum	(meg) hadde eller jeg ville ha oppdaget, (oss) vi ville ha eller ville ha oppdaget
Fremtid	(meg) ville ha oppdaget, (oss) vi vil ha oppdaget

Verb øve påi første person:

INDIKATIV MODUS
Tilstede	(meg) praktisk, (oss) vi øver
Preteritum	(meg) jeg øvde, (oss) vi øver
Framtid	(meg) jeg skal øve, (oss) vi skal øve
Copreterite	(meg) praktisert, (oss) vi øvde
Post-fortid	(meg) ville øve, (oss) vi ville øve
Før nåtid	(meg) Jeg har øvd, (oss) vi har øvd
Preteritum	(meg) har øvd, (oss) vi skal ha øvd
Fremtid	(meg) Jeg skal ha øvd, (oss) vil ha øvd
Antekopreteritt	(meg) hadde øvd, (oss) vi hadde øvd
Anteposteritt	(meg) ville ha øvd, (oss) vil ha øvd
SUBJUNKTIV MODUS
Tilstede	(meg) øve på, (oss) la oss øve
Preteritum	(meg) vil øve, øve, (oss) vil øve, øve
Framtid	(meg) Jeg skal øve, (oss) øve på
Før nåtid	(meg) har øvd, (oss) vi skal ha øvd
Preteritum	(meg) hadde eller ville ha øvd, (oss) vi ville ha eller ville ha øvd
Fremtid	(meg) ville ha øvd, (oss) vil ha øvd

Verb definerei første person:

INDIKATIV MODUS
Tilstede	(meg) definerer jeg, (oss) definerer vi
Preteritum	(meg) jeg definerte, (oss) definerer vi
Framtid	(meg) jeg vil definere, (oss) vi vil definere
Copreterite	(meg) definert, (oss) vi definerte
Post-fortid	(meg) ville definere, (oss) ville definere
Før nåtid	(meg) jeg har definert, (oss) vi har definert
Preteritum	(meg) vil ha definert, (oss) vi vil ha definert
Fremtid	(meg) vil ha definert, (oss) vil ha definert
Antekopreteritt	(meg) hadde definert, (oss) vi hadde definert
Anteposteritt	(meg) ville ha definert, (oss) vil ha definert
SUBJUNKTIV MODUS
Tilstede	(meg) definere, (oss) la oss definere
Preteritum	(meg) definere, definere, (oss) definere, definere
Framtid	(meg) definere, (oss) vi vil definere
Før nåtid	(meg) har definert, (oss) har definert
Preteritum	(meg) hadde eller ville ha definert, (oss) vi ville ha eller ville ha definert
Fremtid	(meg) ville ha definert, (oss) vil ha definert

Verb værei første person:

INDIKATIV MODUS
Tilstede	(meg) jeg er, (oss) er
Preteritum	(meg) jeg var, (oss) gikk
Framtid	(meg) jeg vil være, (oss) vi vil være
Copreterite	(meg) var, (oss) vi var
Post-fortid	(meg) ville, (oss) vi ville vært
Før nåtid	(meg) jeg har vært, (oss) vi har vært
Preteritum	(meg) har vært, (oss) vi ville ha vært
Fremtid	(meg) jeg vil ha vært, (oss) vil ha vært
Antekopreteritt	(meg) har vært, (oss) vi hadde vært
Anteposteritt	(meg) ville ha vært, (oss) vi ville ha vært
SUBJUNKTIV MODUS
Tilstede	(meg) være, (oss) la oss være
Preteritum	(meg) ut, ut, (oss) vi var, vi var
Framtid	(meg) samme det, (oss) vi vil være
Før nåtid	(meg) har vært, (oss) vi har vært
Preteritum	(meg) hadde eller det ville ha vært, (oss) vi ville ha eller ville ha vært
Fremtid	(meg) ville ha vært, (oss) vi ville ha vært

Verb å elskei første person:

INDIKATIV MODUS
Tilstede	(meg) kjærlighet, (oss) vi elsker
Preteritum	(meg) jeg elsket, (oss) vi elsker
Framtid	(meg) jeg vil elske, (oss) vi vil elske
Copreterite	(meg) elsket, (oss) vi elsket
Post-fortid	(meg) ville elske, (oss) vi ville elske
Før nåtid	(meg) Jeg har elsket, (oss) vi har elsket
Preteritum	(meg) jeg vil ha elsket, (oss) vi ville ha elsket
Fremtid	(meg) jeg vil ha elsket, (oss) vi vil ha elsket
Antekopreteritt	(meg) hadde elsket, (oss) vi hadde elsket
Anteposteritt	(meg) ville ha elsket, (oss) vi ville ha elsket
SUBJUNKTIV MODUS
Tilstede	(meg) kjærlighet, (oss) la oss elske
Preteritum	(meg) kjærlighet kjærlighet, (oss) la oss elske, la oss elske
Framtid	(meg) jeg vil elske, (oss) vi vil elske
Før nåtid	(meg) har elsket, (oss) vi har elsket
Preteritum	(meg) hadde eller jeg ville ha elsket, (oss) vi ville ha eller vi ville ha elsket
Fremtid	(meg) jeg ville ha elsket, (oss) vi ville ha elsket

Verb svar i første person:

INDIKATIV MODUS
Tilstede	(meg) jeg svarer, (oss) vi svarer
Preteritum	(meg) jeg svarte, (oss) svarte vi
Framtid	(meg) jeg vil svare, (oss) vi vil svare
Copreterite	(meg) svarte, (oss) svarte vi
Post-fortid	(meg) ville svare, (oss) ville vi svare
Før nåtid	(meg) jeg har svart, (oss) vi har svart
Preteritum	(meg) Jeg vil ha svart, (oss) vi ville ha svart
Fremtid	(meg) Jeg vil ha svart, (oss) vi vil ha svart
Antekopreteritt	(meg) hadde svart, (oss) vi hadde svart
Anteposteritt	(meg) Jeg ville ha svart, (oss) vi ville ha svart
SUBJUNKTIV MODUS
Tilstede	(meg) svar, (oss) la oss svare
Preteritum	(meg) Jeg ville svare, jeg ville svare (oss) vi ville svare, vi ville svare
Framtid	(meg) svar, (oss) vi vil svare
Før nåtid	(meg) har svart, (oss) vi har svart
Preteritum	(meg) hadde eller Jeg ville ha svart, (oss) vi ville ha eller vi ville ha svart
Fremtid	(meg) Jeg ville ha svart, (oss) vi ville ha svart

Verb å ha i første person:

INDIKATIV MODUS
Tilstede	(meg) jeg har, (oss) ha
Preteritum	(meg) jeg hadde, (oss) vi hadde
Framtid	(meg) jeg skal ha, (oss) vi vil ha
Copreterite	(meg) jeg hadde, (oss) vi hadde
Post-fortid	(meg) ville hatt, (oss) vi ville ha
Før nåtid	(meg) jeg har hatt, (oss) vi hadde
Preteritum	(meg) har hatt, (oss) vi ville ha hatt
Fremtid	(meg) vil ha hatt, (oss) vi vil ha hatt
Antekopreteritt	(meg) hadde hatt, (oss) vi hadde hatt
Anteposteritt	(meg) jeg ville ha hatt, (oss) ville hatt
SUBJUNKTIV MODUS
Tilstede	(meg) ha, (oss) la oss ha
Preteritum	(meg) hadde, hadde, (oss) vi hadde, vi hadde
Framtid	(meg) vil ha, (oss) vi vil ha
Før nåtid	(meg) har hatt, (oss) vi har hatt
Preteritum	(meg) hadde eller ville hatt, (oss) vi ville ha eller ville hatt
Fremtid	(meg) ville hatt, (oss) vi ville ha hatt

Verb hilse på i første person:

INDIKATIV MODUS
Tilstede	(meg) hilsen, (oss) du hilser
Preteritum	(meg) hilste, (oss) vi hilser
Framtid	(meg) jeg vil si hei, (oss) vi skal hilse
Copreterite	(meg) hilste, (oss) vi hilste
Post-fortid	(meg) Jeg ville hilse, (oss) vi ville hilse
Før nåtid	(meg) jeg har hilst, (oss) vi har hilst på
Preteritum	(meg) Jeg skal ha hilst, (oss) vi skal ha hilst på
Fremtid	(meg) Jeg skal ha hilst, (oss) vil ha hilst
Antekopreteritt	(meg) jeg hadde hilst på, (oss) vi hadde hilst på
Anteposteritt	(meg) Jeg ville ha hilst, (oss) vil ha hilst
SUBJUNKTIV MODUS
Tilstede	(meg) si hei, (oss) la oss hilse
Preteritum	(meg) hilse, hilse, (oss) la oss si hei, la oss si hei
Framtid	(meg) Jeg vil si hei, (oss) vi skal hilse
Før nåtid	(meg) har hilst, (oss) vi skal ha hilst på
Preteritum	(meg) hadde eller Jeg ville ha hilst, (oss) vi ville ha eller vi ville ha hilst
Fremtid	(meg) ville ha hilst, (oss) vil ha hilst

Verb Redigere i første person:

INDIKATIV MODUS
Tilstede	(meg) redigere, (oss) vi redigerer
Preteritum	(meg) jeg redigerte, (oss) vi redigerer
Framtid	(meg) jeg vil redigere, (oss) vi vil redigere
Copreterite	(meg) redigert, (oss) vi redigerte
Post-fortid	(meg) ville redigere, (oss) vi ville redigere
Før nåtid	(meg) jeg har redigert, (oss) vi har redigert
Preteritum	(meg) jeg har redigert, (oss) vi vil ha redigert
Fremtid	(meg) vil ha redigert, (oss) vil ha redigert
Antekopreteritt	(meg) hadde redigert, (oss) vi hadde redigert
Anteposteritt	(meg) ville ha redigert, (oss) vil ha redigert
SUBJUNKTIV MODUS
Tilstede	(meg) redigere, (oss) la oss redigere
Preteritum	(meg) redigere, redigere, (oss) vi ville redigere, redigere
Framtid	(meg) Jeg vil redigere, (oss) vi vil redigere
Før nåtid	(meg) har redigert, (oss) vi vil ha redigert
Preteritum	(meg) hadde eller ville ha redigert, (oss) vi ville ha eller ville ha redigert
Fremtid	(meg) ville ha redigert, (oss) vil ha redigert

Verb utdanne i første person:

INDIKATIV MODUS
Tilstede	(meg) utdannet, (oss) vi utdanner
Preteritum	(meg) utdannet, (oss) vi utdanner
Framtid	(meg) Jeg skal utdanne, (oss) vi skal utdanne
Copreterite	(meg) utdannet, (oss) vi utdannet
Post-fortid	(meg) ville utdanne, (oss) vil utdanne
Før nåtid	(meg) jeg har utdannet meg, (oss) vi har utdannet
Preteritum	(meg) vil ha utdannet, (oss) vi vil ha utdannet
Fremtid	(meg) vil ha utdannet, (oss) vil ha utdannet
Antekopreteritt	(meg) hadde utdannet, (oss) vi utdannet
Anteposteritt	(meg) ville ha utdannet, (oss) vil ha utdannet
SUBJUNKTIV MODUS
Tilstede	(meg) utdanne, (oss) la oss utdanne
Preteritum	(meg) utdanne, utdanne, (oss) utdanne, utdanne
Framtid	(meg) Jeg skal utdanne, (oss) vi skal utdanne
Før nåtid	(meg) har utdannet, (oss) vi vil ha utdannet
Preteritum	(meg) hadde eller ville ha utdannet, (oss) vi ville ha eller vi ville ha utdannet
Fremtid	(meg) ville ha utdannet, (oss) vil ha utdannet

Fortsett å lese:

Andre persons verb.
Tredje persons verb.

Teachs.ru

Merker sky

Spanskundervisning

Vurdering

Visninger

Kommentarer