Kjennetegn ved de juridiske normene

De regler er generelle pålegg gitt av en myndighet slik at alle regulere sin egen atferd. De har underforståtte mandater som det forsøkes å tvinge til å oppfylle dem. Det er på grunn av denne forpliktelsen at reglene skiller seg fra rådene, anbefalingene og advarslene. Disse tre er fleksible til en viss grad og tvinger ikke personen til å handle på dem.

De juridiske normer de tar seg av ordne sameksistens i et samfunn, i streng forstand at et samfunn av natur er en stabil og aktiv forening av mennesker rettet mot å oppnå et formål eller å oppnå et felles beste. Disse normene gjør relasjoner mellom mennesker mulig og regulerer dem inntil det knyttes sterkere bånd mellom dem.

• Mer i: Kjennetegn ved loven.

Kjennetegn på juridiske normer

• De er generelle
• De er sosiale
• De er stabile og ensartede
• Overveiende eksteriøritet
• Tvangsevne
• Bilateralisme skaper korrelative plikter og rettigheter

De er generelle

Juridiske normer er generelle pga de er ikke rettet mot én person spesifikt, men til en helhet, kategori eller generalitet av mennesker, som kan være svært mange eller begrensede. Det kan for eksempel være innbyggerne som utgjør en lokalitet, eller ledere av butikker, eller mer spesifikt ledere av dameklesbutikker.

De er sosiale

Den mest relevante egenskapen til juridiske normer er deres sosial essens. Ikke bare i betydningen moralske og religiøse normer, der autoritet og subjekt utgjør én samfunnet, men i den forstand at subjektene som rettsnormene er rettet mot, må forenes i en samfunn. Det er fordi de danner et samfunn at disse reglene gjelder for dem.

De er stabile og ensartede

Siden de skal beordre sameksistens i samfunnet og ikke bare midlertidige og midlertidige konflikter, må juridiske normer være stabile og enhetlige. De er som sådan leveregler i samfunnet og regler bør ikke endres i løpet av det, med mindre det er tilstrekkelig tungtveiende grunner til det.

Overveiende eksteriøritet

Formålet med juridiske normer, som er å ordne livet i samfunnet, betyr bestille eksterne handlinger, og koordinere mennesker når de kommer i forhold til hverandre, det vil si når de eksternaliserer handlingene sine og gjør dem til ytre handlinger. Derfor er juridiske normer overveiende eksterne.

Tvangsevne

Tvangskraft er nødvendig for å kunne oppnå en fredelig sameksistens beordret til felles beste. Oppfyllelsen av noe som interesserer alle kan ikke overlates til subjektenes spontanitet, men med makt må de underkaste seg denne ordren. Ideelt sett, folk vil adlyde reglene ved avgjørelse og vilje av sine egne. Men dette er ikke alltid mulig, så det tyr til ilegge straffer eller advarsler dersom standardene ikke oppfylles.

Bilateralisme skaper korrelative plikter og rettigheter

Dette er egenskapen ved juridiske normer som skiller den mest fra moralske og religiøse normer. Siden formålet med juridiske normer er koordinere atferden til medlemmene i et samfunn etter allmennheten er det klart at denne samordningen ikke kan gjøres uten en oppgavefordeling komplementære til hverandre, hvis oppfyllelse kan kreves av andre når det ikke er det frivillig.

Slik at folk kan oppnå felles beste, blir de anerkjent rettigheter som andres plikt til å respektere dem tilsvarer og gjøre dem effektive. På denne måten samsvarer en rekke plikter korrelativt med alle rettigheter: alle andres plikt til å respektere individets rett og kanskje noen spesifikke plikter til andre spesifikke individer som blir bedt om å utføre den.

Det kan interessere deg:

• Moralske standarder.
• Sosiale normer.