Definisjon av spontan generering

Antikkens filosofer, spesielt Aristoteles, reflekterte over mekanismene som styrer naturen. For Aristoteles danner plantene og dyrene et organisert sett der hvert stykke er orientert mot et bestemt formål. Dette natursynet er kjent som teleologisme og er basert på et generelt prinsipp: alle levende ting har en telos, det vil si en slutt.

På den andre siden, Aristoteles trodde på ideen om en spontan generasjon. Dette betyr at liv kan skapes fritt fra handlingen til den ikke-levende. Dermed kunne solens varme utløse naturlige prosesser som endte i dannelsen av en bestemt plante- eller dyreart.

Teorien om spontan generering var ikke en visjon fra fortiden, men vedvarte i lang tid.

En teori som begynte å svekkes fra det syttende århundre

Med oppfinnelsen av mikroskop naturstudiet fikk en ny dimensjon. På 1600-tallet demonstrerte den italienske naturforskeren Francesco Redi at ormer ikke dannet seg spontant i råttent kjøtt, men snarere landet fluene på kjøttet og la eggene sine som til slutt ble til larver. Dette fremskrittet var imidlertid ikke nok til å få ideen om spontan generering til å forsvinne. Forskere fra det syttende og attende århundre trodde at levende fenomener var bygd opp av vitale atomer og at en døende

levende skapning disse atomene ble gruppert igjen for å danne et annet levende vesen.

På 1800-tallet stilte den franske vitenskapsmannen Louis Pasteur igjen spørsmålstegn ved teorien om spontan generering. I sine eksperimenter plasserte han organisk materiale på tre forskjellige måter: på en var saken hermetisk forseglet i et glass, på en annen materien var i et litt åpent glass og i et tredje var materien helt i et glass åpnet.

Han observerte at i den første og andre gruppen var det ingen type forurensing og det var bare nye levende vesener i den tredje gruppen. Med disse konklusjonene begynte teorien om spontan generering en periode med forsvinning i det vitenskapelige samfunnet.

En ny teori

I felten profesjonell foreldede vitenskapelige modeller erstattes av andre som er mer nøyaktige og sanne mot fakta. Det første alternativet til spontan generering var et nytt paradigme, den biogenese. Denne teorien er basert på et grunnleggende prinsipp: enhver form for liv skapes kun fra et liv som allerede eksisterer.

Mellom en teori og en annen vant forslaget om biogenese til slutt frem. Fra den var det mulig å forklare andre naturfenomener, som genetiske mutasjoner, karbonsyklusen eller metabolisme.

Foto: Fotolia - Markobe

Emner i spontan generering