Definisjon av lagringstiltak
Miscellanea / / November 13, 2021
Av Guillem Alsina González, i jan. 2009
De er de måleenhetene som gjør det mulig å bestemme hvor mye plass som er tilgjengelig i en minneenhet.
Det kalles et mål på Oppbevaring for å registrere plassen på en gitt enhet for å registrere data og informasjon permanent eller midlertidig.
Det kan også forstås som en praksis som utføres med interesse av å optimere ytelsen og utnytte all plassen som finnes i en enhet.
På databehandling, er det forskjellige lagringsenheter som letter bevaring informasjon, enten inne i datamaskinen eller utenfor, som et bærbart minne. Enhetene kan enten være et minne eller HDD, en disk eller CD-ROM, et flashminne eller bærbart minne, en DVD og flere andre. I disse kan informasjonen lagres midlertidig eller midlertidig eller permanent.
Når de snakker med oss om «megabyte», «gigs» og «teras», mister vi ofte peilingen på om de snakker om stor eller liten lagringsplass. For å avklare, her er en guide til hvordan du forstår lagringsmålinger på harddisker, USB-pinner og andre datamedier.
Den mest grunnleggende enheten er biten, som tilsvarer en enkelt informasjonsenhet som bare kan presentere en av to mulige tilstander, 0/1 (eller ja / nei, svart / hvit, ...).
Vi vil sjelden referere til biter når vi snakker om lagring, og om de indikerer at systemet er det 32 eller 64 bit, de refererer ikke til noe som refererer til lagring, men til ordbredden på bussen.
Den neste lagringsenheten er byten, som består av åtte biter.
Bytene vil ikke bli nevnt når vi snakker om lagringsenheter, da det er en veldig minimal enhet, og den brukes til å lagre en bokstav, tall eller symbol.
Det er åpenbart at ethvert datasystem vil trenge å lagre mer enn noen få enkle tegn, så vi går videre til større lagringsenheter.
En Kilobyte (forkortet KB) er et sett på 1024 byte, selv om det også er forenklet på vanlig språk som refererer til 1000 byte.
Siden begynnelsen av mikrodatabehandling (se opp! ikke om databehandling, men om mikrodatamaskiner), har KB vært den enheten som har blitt snakket mest om. Det skal imidlertid bemerkes at mange av de første mikrodatamaskinene ikke hadde lagringsenheter som standard, de måtte installeres eksternt etterpå.
De første diskettstasjonene hadde mellom 100 og 400 KB kapasitet per disk, til og med nådd over 700KB før jeg går videre til den høyere lagringsenheten, som jeg skal snakke litt mer om fremover.
De RAM den måles også med de samme parameterne, siden den bruker biter for å lagre informasjon midlertidig. For eksempel integrerte de første mikrodatamaskinene 1 KB RAM, som Sinclair ZX81, eller noen flere, som 4 KB fra 1976 Apple I (ja, før Sinclair-modellen).
Megabyten (MB) består av et sett på 1024 KB, eller for enkelhets skyld runder vi det opp til 1000 KB.
De første harddiskene, lagringsenheter med stor kapasitet, varierte fra én til ti megabyte på det meste.
For å gi deg en idé, hadde den første harddisken jeg monterte i min første PC 20 MB kapasitet, mye mindre enn hva en minnepinne USB av de minste.
Også, og "kjærlig", kalles Megabyte "mega".
Med Gigabyte (GB) gjentas beregningsmåten: 1 GB er 1024 MB (1000 for korte)
I likhet med "mega" er Gigabyte kjent i familie som "giga", og det er et mål som vi har mye mer i munnen fordi, for tiden, de fleste mikrodatasystemer måler mengden RAM og lagringsenhetene deres i "Gigas".
For eksempel, hvis vi må kjøpe en datamaskin ny kan vi verdsette å anskaffe den med 2, 4, 8 eller 16 GB RAM, og med en disk som går fra 500 GB og oppover.
Enheten som passerer Gigabyte er Terabyte (TB). Og, som vi allerede kunne forestille oss, tilsvarer 1 TB 1024 GB (ja, for enkelhets skyld vil vi referere til 1000 GB).
For øyeblikket snakker vi om Terabyte for de kraftigste harddiskene og lagringsenhetene, samt for informasjonen som lastes ned og utveksles i nettverk av alle slag, Internett selvfølgelig.
Herfra er navnene på følgende lagringstiltak allerede mindre hørt, siden deres størrelsen er slik at de til nå kun brukes i mer tekniske samtaler som for eksempel de nevnte til Stor Data, så jeg skal forenkle dem med en ordningen:
1 Petabyte (PB) = 1024 Terabyte
1 Exabyte (EB) = 1024 Petabyte
1 Zettabyte (ZB) = 1024 Exabyte
1 Yottabyte (YB) = 1024 Zettabyte
Det som logisk sett kommer herfra som overstiger Yottabyte, har ennå ikke vært standardisert, det vil si at det ikke er noen universelt akseptert nomenklatur som refererer til et slikt volum av data.
Dette skyldes ganske enkelt at det ennå ikke har vært nødvendig å navngi enhetene som kommer utover Yottabyte. Enkelt sagt, menneskeheten har ikke generert nok informasjon til å håndtere disse tallene.
Emner i Lagringstiltak