Reichstag branndekret

Natt til 27. februar 1933 sto Reichstag, en bygning som har huset de forskjellige tyske parlamentene siden 1894, i brann. Med nazistene ved makten, samme natt begynnelsen på slutten av demokrati i Tyskland, en slutt som ville bli ratifisert neste dag med dekret hvis navn er referert til hendelse.

De Reichstag branndekret Det var en lov vedtatt av Tysklands president (Paul von Hindenburg) på anmodning - og med press - fra kansler Adolf Hitler, som suspenderte ulike sivile friheter for å unngå et hypotetisk opprør venstreorienterte.

Sistnevnte var den mest fryktede av den konservative tyske herskende klasse, begge sett på eksemplet på hva som hadde skjedd i Russland med revolusjon, som med ens egne erfaring vold i hjemmet av revolusjonerende forsøk etter første verdenskrig, og som ble kraftig undertrykt vold.

Allerede brannkvelden ble Marinus van der Lubbe, en nederlandsk kommunistisk aktivist som ble beskyldt for å ha satt fyren, arrestert.

Van der Lubbe blir arrestert etter at han prøvde å brenne ned andre offentlige bygninger, selv om det er mange historikere som stiller spørsmålstegn ved forfatterskapet hans. Senere ble også tre kommunistledere arrestert (Georgi Dimitrov, Vasil Tanev og Blagoi Popov), som ville avsløre nazistenes argumenter med sin utmerkede retorikk, spesielt Dimitrov.

De som tviler på Lubbes forfatterskap, hevder at brannen godt kan ha vært et nazistisk komplott og derfor utført av nasjonalsosialistiske militanter.

Uansett benyttet nazistene muligheten til å gripe enda mer makt, og dagen etter godkjente president Hindenburg lov som vi snakker om.

Dekretet suspenderer på ubestemt tid og i lys av situasjonen, ytringsfrihetene, pressen, forsamlingen, foreningen (knyttet til den forrige) og kommunikasjonshemmeligheten. Det ga også myndighetene full makt.

Dette rev i praksis demokratiet ut av Tyskland og gjorde det til en politistat der noen borger ble utsatt uten rettigheter til vilkårligheten til Myndighetene og myndighetene, som var å si om nazistpartiet.

Naziregjeringen benyttet også anledningen til å sentralisere makter som til da hadde delstatene, og til å utføre massearrestasjoner av motstandere.

På denne måten, og i løpet av få dager, forsvant den kommunistiske opposisjonen fra det offentlige liv og måtte siden da leve i det absolutt hemmelige.

I det påfølgende valget 5. mars samme år til Reichstag (kammeret møttes i en annen bygning, i mellomtiden), fikk nazistene 44% av stemmene, som som ville føre til godkjennelse av den påfølgende aktiveringsloven fra 1933, som selve riksdagen ble stående uten makt, som konsentrerte alt fra hendene på Myndighetene.

Det var nådekuppet til et demokrati som ble et diktatur i løpet av litt mer enn en måned.

Bilder: Fotolia - Popova Olga / Patrik Dietrich