Definisjon av Deliberativt demokrati

Det demokratiske systemet begynte sin reise for 2500 år siden i polisen i Athen. Athenske borgere møttes i forsamlinger for å foreslå lover kollektivt, og med denne mekanismen ble polisen styrt av folkets vilje. Den athenske opplevelsen var et unntak, og det var faktisk ikke før den franske revolusjon i 1789 da demokrati begynte et nytt kurs.

De deltakelse borger i folkets regjering har blitt tilpasset fra en modell for representasjon i den at velgerne stemmer på sine kandidater slik at de representerer dem i et kammer parlamentarisk.

Representasjonssystemet har blitt supplert med innbyggermedvirkningsmekanismer som lar folk gripe inn i den daglige aktiviteten politikk (de populært initiativ og folkeavstemningene samlet i forskjellige konstitusjoner er et tydelig eksempel i denne forbindelse). De siste årene har noen filosofer og statsvitere tatt inn nye forslag for å styrke regjeringen av folket, som er innrammet innenfor en generell kirkesamfunn, demokrati deliberative.

Bevisst betyr å reflektere over noe

Hvis vi kombinerer dette konseptet med demokratiet, finner vi følgende virkelighet: folket analyserer fordeler og ulemper ved en sak for å komme frem til en konklusjon.

Deliberativt demokrati bør forstås som et komplement til det konvensjonelle representasjonssystemet

I denne forstand organiserer innbyggerne folkeforsamlinger for å bidra med sitt synspunkt på alle spørsmål av allmenn interesse.

Minoritetsgrupper hvis forslag ikke lykkes, er ikke ekskludert fra den politiske debatten, siden deres stemme er fullt integrert i alle deltakelseskanaler. Samtidig gjøres også de ulike individuelle meningene kjent. Det demokratiske systemet basert på overveielse er bygget på gjensidig anerkjennelse av alle statsborgerskap.

Den sentrale aksen i dette forslaget er Utveksling av ideer mellom helt like borgere og uten noen form for hierarki. Gjennom overveielsene søkes det å lage konkrete forslag basert på ideen om konsensus og søken etter det felles beste.

Denne demokratimodellen er ikke uten kritikk

Det sies at det bare kan være gyldig i små samfunn, men ubrukelig i høyt befolkede land. På samme måte er det mange saker der en stor spesialisering er nødvendig, og det gir ikke mye mening for en lekmann å uttale seg om noe han ikke vet. Med andre ord, ville det være akseptabelt for en innbyggerforsamling å stemme på utdanningsprogrammene som er en del av en undervisningsmodell eller bestemmer seg for ikke å følge noen lover fordi de vurderer dem urettferdig?

Til slutt, i forsamlingene er det en politisk overveielse som kan bli rom der noen intellektuelle eliter ender opp med å påtvinge andre sin vilje.

Fotolia-bilder: Sderbane / JiSign