Definisjon av athensk demokrati

Dagens demokratiske systemer har en historisk presedens: den demokrati Athener fremmet av Perikles på 500-tallet f.Kr. C.

Hovedtrekk ved den athenske modellen

Alle innbyggerne deltok i montering (ekklesia). Beslutninger knyttet til samfunnssaker ble tatt i fellesskap. Dette innebærer at modellen deres ikke var representativ, men at det ble praktisert et direkte demokrati.

Å bli vurdert borger fra Athen var det nødvendig å oppfylle noen krav: at foreldrene var athenere og hadde nådd myndighetsalderen (den i en alder av 18 år, men da det var obligatorisk å avtjene militærtjeneste i to år, begynte de å delta i forsamlingen kl. 20). Utlendingene eller metecos hadde ikke Ikke sant å stemme, med mindre de fikk status som borgere av en dekret spesiell.

Innbyggerne fikk en kompensasjon økonomisk for å delta i folkeforsamlingen. Gjennom året møttes de ganske ofte (anslagsvis 40 ganger).

Forslagene som diskuteres ble reist av en gruppe innbyggere (komité på 50), som ble integrert i en større gruppe (komité på 500).

Innbyggerne som var integrert i disse komiteene var de offentlige tjenestemennene i staten

Medlemmene av komiteen på 50 fungerte i to måneder og de av komiteen på 500 fungerte i ett år. For å være en del av disse organene ble det brukt to metoder: lotteri og rotasjon.

Grunnlaget for det athenske demokratiet hadde en grunnleggende akse: den diskusjon og rådslagning av borgere i forsamlingen. Som en generell retningslinje ble beslutninger tatt ved konsensus.

For tiden er modellen for direkte demokrati som praktiseres i Sveits den som ligner mest på det athenske demokratiet.

Filosofer som Platon og Aristoteles var kritiske til det athenske demokratiske systemet

Som i ethvert samfunn, hadde atheneren en ulik mening om demokrati. Platon verdsatte negativt Myndighetene av folket, siden han forsto at herskerne i byen måtte være filosofene, siden de var de mest begavede og kvalifiserte menneskene til å lede polisens kurs.

For Aristoteles hadde demokrati som styreform en mykt punkt: demagoger kunne med relativ letthet manipulere meningene som ble forsvart i forsamlingen.

I alle fall mente flertallet av athenerne at individuell lykke ikke kunne skilles fra fellesskapets velferd.

Bilder: Fotolia - Mannaggia / Askib

Spørsmål i det athenske demokratiet