Fortelling om gullhår

Historien om gulllok og de tre bjørnene

Det var en gang, i en skog fjernt og fredelig, et hus der en familie av bjørner av forskjellige størrelser bodde: papabjørnen var den største, mamabjørnen var middels og bjørnen den minste av de tre. Hver og en hadde i huset sitt en seng som passet til hans størrelse, samt en tallerken som passet til hans størrelse og en stol til å sitte ved bordet, som passet til størrelsen på hver enkelt.

En morgen, etter å ha stått opp, laget Mama Bear en deilig frokost som hun serverte på alle tre tallerkener og kalte familien til bordet. Men så fort de hadde satt seg, skjønte de at maten var for varm, de ville brenne snuten hvis de prøvde å spise den!

- Det er best å la det avkjøles. Papa Bear annonserte.

– Hva om vi tar en tur i mellomtiden? Sa bjørnemor.

– En tur, ja! utbrøt bjørnen umiddelbart.

Og uten å si et ord, satte bjørnene frokosten på bordet og gikk en tur i skogen.

Mens familien gikk, snublet en jente over huset hennes: en jente med hår så gult at hun ble kjent som "Gulllokker". Han kom fra landsbyen på den andre siden av skogen, da moren hadde bedt ham plukke litt frukt til middag. Og siden hun var et urolig barn, hadde hun gått for mye, så hun var sulten og sliten da hun bestemte seg for å gå inn i bjørnehuset.

Det første Goldilocks gjorde var å sjekke om det var noen i huset, men han fant det helt tomt. Han gikk mellom sengene rett inn på kjøkkenet, og der fant han frokosten servert i tre forskjellige store beholdere: en stor, en medium og en liten. Ledet av magen klatret hun opp på den store stolen foran den største tallerkenen og dyppet skjeen i maten.

- Åh! Han utbrøt: "Denne maten er veldig varm!"

Han hoppet tilbake til gulvet og klatret med mindre anstrengelse til den mellomstore stolen ved siden av. Igjen dyppet han skjeen i maten og puttet en porsjon i munnen.

- Åh! Han utbrøt: "Denne maten er for kald!"

Han kom seg ut igjen og denne gangen valgte han den lille stolen og den tredje tallerkenen med mat, som viste seg å være kl. temperatur riktig. Så, uten videre, spiste han innholdet på tallerkenen uten å legge igjen litt. Rett etter å ha spist ga den lille stolen etter under vekten hennes og det ene benet brakk og slo henne i gulvet på ryggen.

Etter det måltidet følte Goldilocks seg veldig søvnig, så han forlot kjøkkenet og gikk tilbake til sengene. Han klatret opp på den største sengen først, men syntes det var veldig vanskelig.

– For en hard seng! utbrøt hun: "Du bør prøve den mellomstore sengen!"

Og det gjorde han umiddelbart, men fant det i dette tilfellet veldig mykt, så mye at det så ut til at han skulle synke ned i det og at han aldri ville klare å komme ut igjen.

– For en myk seng! Han sa igjen: "Jeg håper den lille sengen er bedre!"

Hun skiftet seng igjen, og denne gangen fant hun den så perfekt at det ikke tok lang tid før hun sovnet.

Like etter kom bjørnefamilien tilbake fra turen. De var så sultne at de gikk rett på kjøkkenet, og da de kom skjønte de at det hadde skjedd noe rart i huset deres.

- Hva er dette? Pappa bjørn knurret. "Noen har rørt i maten min!"

- Min også! Utbrøt bjørnemor: "Og de satt i stolen min!"

– Vel, de spiste opp alle mine! Ropte bjørnen, på grensen til å gråte: "Og på toppen av det knuste de stolen min i stykker!"

Så kom bjørnene ut av kjøkkenet, fast bestemt på å finne inntrengeren der han var.

- Hva er dette? Pappa Bjørn brølte igjen: "Noen har vært i sengen min!"

- Min også! La til Mama Bear "Hvem kunne det ha vært og hvor kan det være?"

Så hørte de den lille stemmen til den lille bjørnen, som i all hemmelighet ropte på dem. I sengen hans fant de Gullhår, i dyp søvn. Jenta, som følte seg observert, våknet med et skrekk og befant seg under blikket til de tre sinte bjørnene.

- Unnskyld meg, mine herrer bjørner, for at jeg har plassert meg i huset ditt! Den lille jenta prøvde å forklare: "Men jeg var så sulten og så sliten at jeg ikke orket det."

Men bjørnene kunne selvfølgelig ikke forstå henne. Så, i frykt for skjebnen hennes, begynte Goldilocks å gråte og hun gråt så mye at bjørnene forbarmet seg over henne, fulgte henne tilbake til skogen og satte henne på vei til landsbyen. Den ettermiddagen kom Goldilocks tilbake til moren, badet i tårer og uten fruktene som var blitt betrodd henne, men med en Leksjon lært: andres ting blir respektert, fordi deres eiere kanskje ikke er like forståelsesfulle som denne familien til Bjørner.

Hva du bør vite om Goldilocks-historien

Historien om gulllok og de tre bjørnene er en angelsaksisk, muligens skotsk, folkeeventyr som ble avslørt i boken Legen av Robert Southey, utgitt i 1837, under tittelen Historien om de tre bjørnene ("Historien om de tre bjørnene"). Denne versjonen av historien er den første som ble trykt, komponert i vers rimet, og tjente i senere år for å inspirere en rekke versjoner utgitt i Storbritannia.

Opprinnelig fortalte historien om en revs inntrenging i hjemmet til tre unge bjørner. I senere versjoner ble inntrengeren en ubehagelig gammel kvinne, drevet inn i skogen av sin egen familie. Senere dukket hovedpersonen til Goldilocks opp i versjonen av historien av Joseph Cundall fra 1849. I sistnevnte ble bjørnene også forvandlet til en familie (pappabjørn, mammabjørn og unge), noe som gjorde historien til en familiefortelling.

Den mest kjente versjonen av historien om de tre bjørnene var imidlertid animasjonen fra 1936 av Walt Disney Studios: en kortfilm som var en del av «Silly Symphonies» («Dumme symfonier”) At denne studien produserte mellom 1929 og 1939.

Referanser:

• "Fortelling" i Wikipedia.
• "Gulllokk og de tre bjørnene" i Wikipedia.
• "Klassisk fortelling: Goldilocks" i com.
• "Gulllokk" i Nasjonal læreplan (Chili).
• Goldilocks and the Three Bears ”in British Council Kids.

Hva er en historie?

EN historie er en novelle, med få tegn og med et enkelt plot som kan være basert på virkelige eller fiktive hendelser. De er fortellende tekster med en argument relativt enkelt, der karakterene deltar i en enkelt sentral handling. Plassene er også begrenset: hendelsene skjer vanligvis ikke mer enn ett eller to steder. De er preget av tilstedeværelsen av en historieforteller og for å ha en introduksjon, en midtre og en oppløsning.

Følg med: