Definisjon av teksting og konvensjonell undertekst

Indira Ahmed Fernandez | Jan. 2022
Bachelor i spansktalende bokstaver

Historie

Det valgfrie tekstingssystemet dukket opp i USA på 1970-tallet, med sikte på å overføre tilleggsinformasjon gjennom TV. Responsen fra døvesamfunnet på dette fenomenet var svært entusiastisk og bruken spredte seg gradvis til alle visuelle medier. Selv om bruken ikke er massiv eller absolutt, har viktigheten ført til at den er tilstede i nesten alle medier, inkludert mobilapplikasjoner. I flere land er det obligatorisk å inkludere dekoderen som tillater overføring i design av TV-ene.

I motsetning til konvensjonelle undertekster, har Closed Caption som mål å gå utover det språklige, ettersom de uttrykker lydelementer og hendelser som skjer utenfor dialog. Disse elementene kan ofte overses i oppfatning av mennesker med svakt punkt auditive, siden de er lydemisjoner som noen ganger forekommer utenfor det visuelle bildet.

For eksempel: Kameraet fokuserer på to personer som har en samtale, men bakgrunnsstøyen indikerer at noen har knust et vindu i det nærliggende rommet. Denne hendelsen fanges ikke opp på skjermen og vil bli indikert av lyden av glass som knuser, i tillegg til kroppsreaksjonen til hovedpersonene i historien. scene.

Fungerer

Den valgfrie underteksten for døve eller hørselshemmede sendes gjennom linje 21 i rammer i NTSC-systemer, analog fjernsyn. I digital-tv er det mer vanlig Format universell versjon av SMPTE-334-1, i stand til å ta i bruk DTVCC (Digital Television Closed Caption) så vel som andre elektroniske datasystemer i VANC (ved vertikale hjelpepakker) med hensyn til SDI-signaler og HD-SDI.

En av de mest interessante aspektene ved overføringen av dette systemet er at når en dialog oppstår, er parlamentet lokalisert i skjermen under personen som sier det i spørsmålet, på denne måten blir det mindre forvirring om hvem som er involvert og i hva øyeblikk. Til tross for eksistensen av en universell form, har hver region sine koder, som samfunnet vil identifisere seg med.

Det er to måter å gjøre det på. De kan brukes like godt til direktesendinger som til innspilte sendinger. I det andre tilfellet er det enklere, siden all informasjonen er transkribert, som er klar og registrert for øyeblikket du vil se innholdet. Vanlige undertekster fungerer også på denne måten.

I direktesendinger er saken litt komplisert, siden det brukes et eller annet stemmegjenkjenningssystem, som tekst produsert og overført. Det svake punktet til disse programmene er maskinlæring, siden det er viktig å lage stemmemodeller for hver tolk, som må gjenta tekster høyt for å søke en bedre forståelse av maskinens intonasjon eller talefunksjoner. Dette vil bety at det i den samtidige dikteringen for direkteoverføring genereres færre feil og informasjonen kan mottas på en optimal måte.

andre funksjoner

Selv om hovedfunksjonen til Closed Caption er å bringe det meste av audiovisuell informasjon til døve eller hørselshemmede, har andre fordeler blitt fremhevet i applikasjon av dette systemet.

Denne modaliteten brukes også i svært støyende miljøer (som flyplasser) eller på steder der stillhet må holdes (som visse sykehusvinger). Dette sikrer fullstendig mottak av informasjonen som skal overføres.

På samme måte er det vellykket brukt i læring av fremmedspråk (eller i dette tilfellet språket til videoen), siden du har teksten og uttalen i samme pakke. I denne forstand er det også viktig å huske på at det vil hjelpe å forstå visse idiomer eller du snakker om spesifikke steder, siden det generelt vil være leksikografisk tilpasset modusen i landet eller regionen der den er anvende.

Bibliografi

Audiovisuell kunstkommisjon: På lukket bildetekst og lydbeskrivelse.

Santa, R.: Hva du bør vite om Closed Caption.