Definisjon av varefetisjisme

lilen gomez | apr. 2022
Professor i filosofi

Bruksverdi og bytteverdi

For å forstå begrepet varefetisjisme, er det nødvendig å forstå transformasjonen som skjer når det gjelder verdien av et objekt når det blir en vare. De produserte gjenstandene har en bruksverdi, når de vurderes i forhold til deres evne til å tilfredsstille menneskelige behov. Slik sett skjuler ikke gjenstandene som vurderes materielt noe "mystisk". Nå, når bruksverdi byttes mot bytteverdi, begynner objektet å bli betraktet i henhold til dets egenskaper som et gode Utveksling, altså som varer. I denne transformasjonen, som ser ut til å være triviell, er status av objektet, siden det får visse metafysiske egenskaper som er avgjørende.

Objektet dekker altså ikke bare de fornuftige egenskapene som det tidligere førte med seg, men også mottar oversanselige egenskaper som ikke er knyttet til dens bruk, men til dens evne til å være det utskiftbare. Verdien av objektet avhenger nå ikke lenger av dets materialitet, men er underordnet mulighet for utveksling, det vil si at det blir en verdi som står i forhold til verdien av andre gjenstander.

Resultatet av denne prosessen er at formen på produksjon er også vesentlig modifisert, siden den slutter å være organisert med hovedformålet tilfredsstille menneskelige behov og begynner å organisere seg med sikte på å generere objekter for Utveksling.

Fetisjisering av varer

Konsekvensen av universaliseringen av produksjonsformen rettet mot merkantil utveksling er at alle produktene fra menneskets arbeid er homogenisert, i den grad de bare kan betraktes under en enkelt kvalitet, nemlig verdien av endring. Samtidig endres produksjonens sosiale relasjoner: arbeiderne slutter å forholde seg direkte med hverandre og med produktet av deres arbeid og at forholdet blir mediert av verdien av endring. Slik transponeres forholdet mellom subjekter til et forhold mellom goder: menneskelige relasjoner er bli forhold mellom verdier vilkårlig tildelt ting, under et homogenitetskriterium som slett din mangfold etter byttet. Kvaliteter er underordnet mengder; Samtidig er verdien av menneskelig arbeidskraft dedikert til produksjon, ved å skille produktet fra produsenten, tenkt som en egenskap ved selve produktet. Produksjonens sosiale karakter oversetter seg til et sosialt forhold mellom objekter, som eksisterer uavhengig av produsentene.

Dermed konseptet med varefetisjisme Den illustrerer prosessen der menneskelige produksjonsforhold, under et merkantilt regime, transformeres til relasjoner mellom objekter. Dette har også blitt kalt av forfattere som G. Luckács (1885-1971), under forestillingen om tingsliggjøring, i den grad relasjonsformen mellom individer bestemmes av bytteverdien, som om det var en kvalitet ved tingene i seg selv. Med andre ord leves menneskelige relasjoner, ikke lenger som ekte sosiale relasjoner, men som merkantile utvekslinger, underordnet markedets lover.

Objektivering forutsetter en inversjon: mens ting observeres under en illusjon om at de er relatert til hverandre, får de en byråkapasitet bortsett fra sine produsenter; produsenter mister denne kapasiteten og antar en holdning kontemplativ foran verden. Det vesentlige ved forestillingen om fetisjisme er altså at produkter presenteres som tall autonom, med sitt eget liv.

Penger som en privilegert vare

I sammenheng med merkantile produksjonsforhold fungerer penger ikke bare som en representasjon av verdi, men har også, som en vare, sin egen makt. Marx peker på karakterenmystisk” av penger i den grad det produserer en inversjon av objekter til subjekter, og omvendt. Verdien av mennesker avhenger altså av hva de kan bli gjennom penger: eieren av penger er selv de tingene han kan kjøpe.

Bibliografiske referanser

Andreoli, M. (2018). Varefetisjisme: ugjennomsiktighet og generering av objektivitet som ideologiske mekanismer. 150 år etter den første utgaven av Capital. 1867-2017, 23.

Marrero, N. OG. (2019). Fremmedgjøring, Ideologi og varefetisjisme. Fra Marx til Slavoj Zizek. Actuel Marx Interventions Magazine, (26), 32-50.