100 eksempler på kulter

De kultisme er ord som kommer fra de klassiske språkene, latin og gresk, og som i motsetning til andre begreper gikk over i Spansk med en betydning lik eller lik originalen og uten å gjennomgå drastiske endringer når det gjelder skrift og språk. uttale. For eksempel: ung, komedie, leksikon.

Generelt skjedde inkluderingen av kultismer på spansk fordi forfatterne ønsket å modifisere det poetiske språket ved å bruke noen klassiske termer eller fordi spesialister fra forskjellige disipliner tydde til eldgamle tekster for å ta ord eller lage nye som utpekte konsepter eller objekter som ikke hadde noe navn på språket Romanse.

Imidlertid varierer introduksjonen av kultisme på spansk avhengig av opprinnelsesspråket:

Mange grammatikere mener at disse begrepene bør skilles fra latinisme og av hellenismer, fordi sistnevnte er fremmedord og fordi de ikke har samme tilpasningsprosess som kultisme.

Andre spesialister på emnet vurderer imidlertid at grensen er noe uklar, fordi Kultisme begynte som latinisme eller hellenisme som senere ble termer for språket spansk.

Kultisme og arveord

Kultismene skiller seg fra patrimonialordene, fordi de kom inn fra litterære, juridiske, vitenskapelige og geistlige lenge etter at spansk dukket opp som et språk, fordi de bare gjennomgikk noen få transformasjoner for å tilpasse seg de grammatikk regler og fonetisk og fordi de generelt bevarte sin mening.

I stedet utviklet arveordene seg fra muntlig vulgærlatin til spansk uten midlertidige avbrudd og endret seg så mye når det gjelder betydning, skrift og uttale at de endte opp med å være veldig forskjellige fra ordene Latinoer.

Selv om de fleste av ordene som brukes til daglig er arveord, er det et stort antall kultismer som brukes daglig, fordi de gikk inn i spansk og gikk over i det vanlige språket flere århundrer eller år.

eksempler på kultisme

Eksempler på kultisme fra latin

Hvis begrepene ble introdusert på spansk med samme betydning som de har på latin, er kun ordet de kommer fra angitt. Hvis betydningen er forskjellig, er det spesifisert hva ordet refererer til i det klassiske språket.

1. Utrolig. kommer fra det latinske ordet abiectus.
2. Motgang. kommer fra det latinske ordet uheldig.
3. Album. kommer fra det latinske ordet album, som betyr kalket plate med gips.
4. Romvesen. kommer fra det latinske ordet romvesen, som betyr utlending (først på spansk ble det brukt med den betydningen).
5. Hovmodig. kommer fra det latinske ordet oppløftet, som betyr forhøyet.
6. Artikkel. kommer fra det latinske ordet artikler, som betyr del.
7. Klasserom. kommer fra det latinske ordet klasserom, som refererte til visse steder hvor seremonier ble holdt.
8. Autoritet. kommer fra det latinske ordet auctoritas.
9. Fordel. kommer fra det latinske ordet beneficium.
10. Velvillig. kommer fra det latinske ordet benevŏlus.
11. Kaktus. kommer fra det latinske ordet Kaktus, som betyr tistel.
12. Varm. kommer fra det latinske ordet calĭdus.
13. Kapittel. kommer fra det latinske ordet hovedstad.
14. Årsaken. kommer fra det latinske ordet årsaken.
15. Konkurranse. kommer fra det latinske ordet konkurranse.
16. Sikker. Da det ble introdusert på spansk, ble det brukt i poesi med betydningen av berømt og kommer fra det latinske uttrykket clarus.
17. Plass. kommer fra det latinske ordet samlokalisere.
18. bevissthet. kommer fra det latinske ordet klar over.
19. Å overveie. Da det ble introdusert på spansk, ble det brukt i poesi som et synonym for verbet å se og kommer fra det latinske uttrykket jeg vil tenke på det.
20. Godtroende. kommer fra det latinske ordet credulus.
21. Tiende. kommer fra det latinske ordet decimus.
22. Disiplin. kommer fra det latinske ordet disiplin, som betyr kunnskap eller instruksjon.
23. Bygning. kommer fra det latinske ordet aedificium.
24. Studere. Da det ble introdusert på spansk, ble det brukt i poesi med betydningen interesse og kommer fra det latinske uttrykket studere.
25. Eksamen. kommer fra det latinske ordet eksamen, hvis betydning er handlingen av å undersøke eller veie.
26. Fabrikk. kommer fra det latinske ordet fabrikk, hvis betydning er handel eller verksted.
27. Fabel. kommer fra det latinske ordet fabel.
28. Favorisere. kommer fra det latinske ordet favorisere.
29. Formue. kommer fra det latinske ordet Formue.
30. Mennesker. kommer fra det latinske ordet gener, som betyr by.
31. Germ. kommer fra det latinske ordet kim.
32. Fiendtlig. kommer fra det latinske ordet hostilis.
33. Momentum. kommer fra det latinske ordet drivkraft.
34. Ung. kommer fra det latinske ordet iuvĕnis.
35. juli. kommer fra det latinske ordet Julius, navnet til Julius Caesar, og ble introdusert på spansk med samme betydning.
36. Lovlig. kommer fra det latinske ordet legalis.
37. Storslått. kommer fra det latinske ordet storslått.
38. Hav. kommer fra det latinske ordet hav.
39. Monster. kommer fra det latinske ordet monster, som refererer til et overnaturlig vesen.
40. Surf. kommer fra det latinske ordet navigere.
41. Faderlig. kommer fra det latinske ordet paternalis.
42. Flat. kommer fra det latinske ordet flyet.
43. Privilegium. kommer fra det latinske ordet privilegium.
44. Rask. kommer fra det latinske ordet rapĭdus.
45. Ruin. kommer fra det latinske ordet ruin.
46. Gravkammer. kommer fra det latinske ordet graven.
47. Vitnesbyrd. kommer fra det latinske ordet vitnesbyrd.
48. Tittel. kommer fra det latinske ordet titlelus.
49. Vigil. kommer fra det latinske ordet vake.
50. Virus. kommer fra det latinske ordet virus, som på klassisk språk betydde gift.

Eksempler på kultisme fra det greske

Hvis begrepene ble introdusert på spansk med samme betydning som de har på gammelgresk, er bare ordet de kommer fra angitt. Hvis betydningen er forskjellig, er det spesifisert hva ordet refererer til i det klassiske språket. I tillegg, om nødvendig, angis det om begrepene gikk gjennom latin eller et annet språk før de ble introdusert i spansk, eller om de er nye ord dannet med elementer fra gresk.

1. Chard. Det kommer fra et begrep på det arabiske språket, som stammer fra det greske begrepet σικελή (sikelḗ).
2. Smerte. kommer fra det greske ordet ἀγωνία (smerte), som betyr kamp.
3. Alfabet. kommer fra det latinske ordet alfabetet, som kommer fra det greske ordet ἀλφάβητος (alfabeter).
4. Stivelse. kommer fra det greske ordet ἄμυλον (amylon), som refererer til en type brød.
5. Aloe. kommer fra det latinske ordet aloe, som kommer fra det greske ordet ἀλόη (aloe).
6. Analyse. kommer fra det greske ordet ἀνάλυσις (analyse).
7. Anemi. kommer fra det greske ordet ἀναιμία (animía), hvis betydning er mangel på blod.
8. Antropologi. kommer fra det greske ordet ἀνθρωπολόγος (antropologer), som refererer til å snakke om mennesket.
9. araknofobi. Det er et begrep dannet av to greske elementer: ἀράχνη (árachnē), som betyr edderkopp, og -φοβία (-fobi), som betyr frykt eller hat.
10. Lukt. kommer fra det latinske ordet lukt, som kommer fra det greske ordet ἄρωμα (lukt), hvis betydning er god lukt.
11. Arterie. kommer fra det latinske ordet arterie, som kommer fra det greske ordet ἀρτηρία (arterie).
12. slitasjegikt. kommer fra det greske ordet ἄρθρωσις (artrose), som betyr artikulasjon.
13. Atom. kommer fra det latinske ordet atŏmus, som kommer fra det greske ordet ἄτομον (atom), hvis betydning er noe som ikke kan deles.
14. Autonomi. kommer fra det greske ordet αὐτονομία (autonomi).
15. Bibliografi. Det er et begrep dannet av to elementer fra gresk: βιβλιο- (biblio-), som betyr bok, og -γραφία (staving), som betyr å skrive.
16. Vits. kommer fra det greske ordet βρῶμα (vits), som refererer til tunge elementer.
17. Kaos. kommer fra det latinske ordet Ha det, som kommer fra det greske ordet χάος (kaos), hvis betydning er uordnet avgrunn.
18. Hjerte. kommer fra det greske ordet καρδιακός (kardiakós).
19. Komedie. kommer fra det latinske ordet handelsvare, som kommer fra det greske ordet κωμῳδία (kōmōidia).
20. Kube. kommer fra det latinske ordet kuber, som kommer fra det greske ordet for κύβος (kybos), hvis betydning er gitt til å spille.
21. Dialekt. kommer fra det latinske ordet dialektus, som kommer fra det greske ordet διάλεκτος (dialekter).
22. Diameter. kommer fra det latinske ordet diameter, som kommer fra det greske ordet διάμετρος (diametre).
23. Didaktisk. kommer fra det greske ordet διδακτικός (didaktikós).
24. Ellipse. kommer fra det greske ordet ἔλλειψις (elleipsis).
25. Gåte. kommer fra det latinske ordet puslespill, som kommer fra det greske ordet αἴνιγμα (ainigma), hvis betydning er et vanskelig ord å forstå.
26. Koldbrann. kommer fra det latinske ordet gangraene, som kommer fra det greske ordet γάγγραινα (gangkorn), hvis betydning er forråtnelse.
27. Hykler. kommer fra det latinske ordet hykler, som kommer fra det greske ordet ὑποκριτής (hypokritḗs), hvis betydning er skuespiller.
28. Homeopati. Det er et begrep dannet av to elementer fra gresk: ὁμοιο- (homoio-), som betyr lignende, og -πάθεια (-pati), som betyr eksperiment.
29. Idé. kommer fra det latinske ordet idé, som kommer fra det greske ordet ἰδέα (idé).
30. Labyrint. kommer fra det latinske ordet labyrinthus, som kommer fra det greske ordet λαβύρινθος (labyrinthos).
31. Leksikon. kommer fra det greske ordet λεξικός (leksikon).
32. Logaritme. Det er et begrep dannet av to elementer fra gresk: λόγος (logoer), som betyr grunn, og ἀριθμός (aritmos), som betyr tall.
33. Mikrofon. Det er et begrep dannet av foreningen av to greske elementer: μικρο- (mikro-), som betyr liten, og –φωνο (-telefon), som betyr lyd.
34. Mikroskop. Det er et begrep dannet av elementer fra gresk: μικρο- (mikro-), som betyr liten, og σκοπεῖν (skopein), som betyr å observere.
35. Morfologi. Det er et begrep dannet av foreningen av to greske elementer: μορφο- (morfo-), som betyr form, og -λογία (-losjere), som betyr studie.
36. Lungebetennelse. kommer fra det latinske ordet pneumoniae, som kommer fra det greske ordet πνευμονία (lungebetennelse).
37. Nevrose. Det er et begrep dannet av to elementer fra gresk: νεῦρον (nevron), som betyr nerve, og -σις (-si), som betyr handling eller tilstand.
38. Oftalmologi. Det er et begrep dannet av foreningen av to greske elementer: ὀφθαλμός (oftalmose), som betyr øye, og -λογία (-losjere), som betyr studie.
39. Oligarki. kommer fra det greske ordet ὀλιγαρχία (oligarki).
40. Prosodi. kommer fra det latinske ordet prosodi, som kommer fra det greske ordet προσῳδία (prosōidy).
41. Psykologi. Det er et begrep dannet av foreningen av to greske elementer: ψυχο- (psykopat-), som betyr sjel, og -λογία (-losjere), som betyr studie.
42. Psoriasis. Det er et begrep dannet av forskjellige elementer fra det greske: ψώρα (psra), som betyr skabb; suffikset -ία (-ía), som betyr kvalitet; og suffikset -σις (-si), som betyr handling eller tilstand.
43. Rytme. kommer fra det latinske ordet rytme, som kommer fra det greske ordet ῥυθμός (rytme), hvis betydning er tilbakevendende bevegelse.
44. synapse. kommer fra det greske ordet σύναψις (synapse), hvis betydning er link.
45. Syntaks. kommer fra det greske ordet σύνταξις (syntaks), hvis betydning er med orden.
46. Symptom. kommer fra det latinske ordet symptom, som kommer fra det greske ordet σύμπτωμα (symptom).
47. Telepati. Det er et begrep dannet av to greske elementer: τηλε- (TV-), som betyr langt unna, og -πάθεια (-pati), som betyr eksperiment.
48. Termometer. Det er et begrep dannet av elementer fra gresk: θερμο- (termo-), som betyr varmt, og μέτρον (metro), som betyr mål.
49. Tragedie. kommer fra det latinske ordet tragoedia, som kommer fra det greske ordet τραγῳδία (tragodie).
50. Zoologi. Det er et begrep dannet av elementer fra gresk: ζωο- (dyrehage-), som betyr dyr, og -λογία (-losjere), som betyr studie.

Referanser:

• Azofra Sierra, M. OG. (2006). Betraktninger om begrepet kultisme. Journal of Romance Philology, 23, 229-240. Hentet 21. april 2022 fra https://revistas.ucm.es/index.php/RFRM/article/view/RFRM0606110229A
• Benitez Claros, R. (1959). Klassifisering av kultisme. Archivum: Magasin ved Det filosofiske fakultet, 9, 216-227. Hentet 21. april 2022 fra https://dialnet.unirioja.es/servlet/articulo? kode=910339
• Spis, C. (2016). Kultismene i det spanske på 1800-tallet. FILOLOGI, XXVI(1), 29-41.
• Kultisme. (s.f.). I Online spansk etymologisk ordbok. Hentet 20. april 2022 fra http://etimologias.dechile.net/?cultismo
• Garcia Valle, A. (1992). Igjen om begrepene 'latinisme', 'kultisme' og 'semi-kultisme', i lys av de nye dataene. Årbok for filologiske studier, 15, 89-96. Hentet 21. april 2022 fra https://dialnet.unirioja.es/servlet/articulo? kode=58748

Ordbøker brukt:

• Ordbok for Royal Spanish Academy
• Online spansk etymologisk ordbok
• Perseus gresk-engelsk ordbok
• Perseus latinsk-engelsk ordbok
• Pabon S. de Urbina, Jose M. (2013). Klassisk gresk-spansk håndbok. Tospråklig ordbok: med grammatisk vedlegg. Vox.
• Vox. (2006). Illustrert latinsk ordbok. Latin-spansk / spansk-latinsk. Vox/Spes.

Det kan tjene deg: