10 Eksempler på salme

EN hymne er en poetisk, sunget eller musikalsk komposisjon der guder, helgener, helter eller viktige karakterer blir hyllet eller prist. I salmene feires også betydelige begivenheter eller identiteten til en nasjon eller et fellesskap representert. For eksempel: La Marseillaise (den franske nasjonalsangen).

Hymnen tilhører tekst av poesi, fordi den formidler følelser og tanker om opphøyelse og feiring og fordi subjektivitet i sitt uttrykk råder over objektivitet.

Salmene endret kvaliteter i forskjellige tider. I gamle tider ble de sunget av et kor og fokusert på å prise guddommelige eller mytologiske vesener.

I middelalderen var de knyttet til den katolske liturgien, generelt ble de sunget av en eller flere personer i forskjellige typer seremonier og de berømmet de kristne guddommelighetene.

Fra det attende århundre begynte de å referere til naturelementer, og senere begynte de å bli brukt til å representere et samfunn. Slik er tilfellet med nasjonalsanger, som gjenspeiler identiteten til et folk.

• Se også: typer dikt

Kjennetegn ved hymnen

• Emner. Temaene i en salme kan være liv eller gjerninger til guder, helter, helgener eller viktige personer; minneverdige hendelser eller representative elementer av en nasjon eller et samfunn.
• Struktur. Strukturen til en salme er dannet av strofer (sett med vers) og, i mange tilfeller, av refrenger eller refrenger (strofer som gjentas i forskjellige deler av komposisjonen).
• Fortelling Y beskrivelse. I en salme er det svært vanlig at ulike hendelser fortelles eller at kjennetegn ved det aktuelle emnet beskrives. I begge tilfeller brukes alltid en festlig og emosjonell tone.
• Retoriske figurer. Talefigurer brukes ofte i salmer, som f.eks portrett, den overdrivelse eller liknelse, med sikte på å lage en estetisk komposisjon.

salmeeksempler

1. Fragment av "Salme III - Til Apollo" (Det antas at det ble skrevet mellom 660 og 585 e.Kr. C.), av Homer

Faren hans gir denne nektaren i en gullbeger,
hilsen sin sønn, og deretter de andre guddommelighetene 
der slår de seg ned; glede den august Leto 
fordi hun fødte en mektig sønn, væpnet med en bue.
Helse, velsignede Leto, for du fødte berømte barn,
Suverene Apollo og pilskyting Artemis,
henne i Ortygia og ham i steinete Delos,
lener seg på et høyt fjell, cintoens eminens,
svært nær palmetreet, ved siden av Inopo-strømmene.
Hvordan skal jeg feire deg, som feires i alle 
salmene?
For overalt, Phoebus, tilbys sangmateriale i 
din ære,
det være seg på fastlandet, oppdretter av kviger, det være seg på øyene;
alle vakttårn gleder deg, de høye toppene 
av de høye fjellene og elvene som renner ut i havet,
nesene som går inn i vannet og 
sjøinnløp. (…)

1. Utdrag fra "Hymn to Zeus" (280 f.Kr C.), av Callimachus

1. "Til Hecate (Verdens mor)" (skrevet i senantikken), Anonym

Enodia Triple Hecate, bedårende dame
av de terrestriske, akvatiske vesenene, av det sideriske rommet;
underjordisk, pakket inn i en gul mantel,
Beskytt oss med de mørke åndene som hjemsøker din dysterhet!
Pris til deg, Persea, ensom guddom!
Du som har nøklene til verden, ufeilbarlig,
som boltrer seg med hjorten, nattjegeren,
uovervinnelig suveren ledet av okser,
Veiledende, pleiende nymfe, som vandrer gjennom fjellene, lytt 
til supplikantene som med sine hellige ritualer ærer din makt,
 lede de høymodige hyrdene til vår side.

1. "Første søndagssalme av Lauds" (slutten av det 4. århundre e.Kr.) C.), av Saint Ambrose

evig skaper av ting,
Du styrer nettene og dagene,
Og vekslende lys og mørke
Du lindrer livets tretthet.

Påkaller lys fra skyggene
Solbebuderen hever stemmen:
Nattlig klarhet for reisende,
Det skiller natt fra natt.

Når stjernen hører det, stiger den opp
Og til slutt sletter mørket fra luften,
Hvorpå mylderet av ånder
Onde satte en stopper for sine onde gjerninger.

Med denne stemmen som gjenoppliver nauten
Havets bølger roer seg,
Med denne stemmen til selve steinen
Kirken husker sin feil.

Hanen synger og kaller de sovende
Irettesetter lenestolene og irettesetter
Til de som motsetter seg sangen deres.
Så la oss reise oss resolutt.

Hanen synger og håpet blir gjenfødt,
Gjenopprett helse til de sårede,
Tyvens dolk går tilbake til skjeden
Og troen våkner i de falne,

Sett dine øyne, Herre, på dem som nøler,
Og la alle korrigere utseendet ditt:
Med den vil du støtte de som snubler.
og du vil få ham til å betale for sin forbrytelse i tårer,

Lys opp sansene våre med ditt lys,
Fordriv tankene våre,
og vær den første som, takknemlig,
La stemmene våre stige når de lyder.

Herliggjort være den evige Fader,
Akkurat som hans Sønn Jesus Kristus
Og akkurat som Parakletånden,
Nå og for alltid og alltid.

1. "Jeg forguder deg med hengivenhet" (slutten av 1200-tallet), av Saint Thomas Aquinas

Jeg forguder deg med hengivenhet, skjulte Gud,
virkelig skjult under disse opptredenene.
Hjertet mitt undergir deg fullstendig,
og overgir seg totalt for å tenke på deg.

Når man bedømmer deg, er synet, berøringen, smaken feil;
men øret er nok til å tro bestemt;
Jeg tror alt som Guds Sønn har sagt:
ingenting er sannere enn dette sannhetens ord.

Bare guddommelighet gjemte seg på korset,
men menneskeheten gjemmer seg også her;
men jeg tror og innrømmer begge deler,
og jeg spør hva den angrende tyven ba om.

Jeg ser ikke sårene slik Tomás så dem 
men jeg bekjenner at du er min Gud:
få meg til å tro mer og mer på deg,
Må jeg vente på deg og elske deg.

Minnesmerke over Herrens død!
Levende brød som gir mennesket liv:
Gi min sjel at jeg lever fra deg 
Og må jeg alltid nyte din søthet.

Herre Jesus, gode pelikan,
rens meg, uren, med ditt blod,
som en enkelt dråpe kan frigjøres fra 
av alle forbrytelser til hele verden.

Jesus, som jeg nå ser skjult,
Jeg ber deg om at det jeg lengter så mye etter blir oppfylt:
at når du ser på ansikt til ansikt,
Må jeg være glad for å se din herlighet. Amen.

1. Fragment av "Salme til udødelighet" (begynnelsen av 1800-tallet), av José de Espronceda

Hei, verdens skaperflamme,
brennende tunge av evig kunnskap,
ren kim, fruktbart prinsipp,
at du lenker døden for dine føtter!

Du ansporer den inerte materie,
du beordrer henne til å komme sammen for å leve,
du modellerer gjørmen, og skaper
tusenvis av vesener av uendelige former.

Avbryt verkene dine forgjeves
død kanskje seirende;
av levningene rekker opp hånden
nye verk triumferende igjen. (…)

Om livet i det dype hav
mann flyter i evig sving,
og spill rikelig med hånden din
det kreative frøet i ditt vesen.

Svak mann, løft pannen,
legg din leppe i dens evige strøm;
du vil være som solen i øst,
du vil være, som verden, udødelig.

1. Fragment av "National Anthem of Peru" (1821), av José de la Torre Ugarte (tekst) og José Bernardo Alcedo (musikk)

Kor

Vi er frie, la oss alltid være det
og før solen fornekter sine lys,
at vi savner det høytidelige løftet
som landet reiste til den evige.

 Vers I

Lenge undertrykte peruanerne
den illevarslende kjeden trakk;
dømt til grusom trelldom
lenge i stillhet stønnet han.
Mer bare det hellige ropet
Frihet! På dens bredder ble det hørt,
slaven latskap rister,
den ydmykede nakken hevet.

Vers II

Allerede rumlingen av sinte lenker
at vi hørte tre århundrer med redsel,
av det frie til det hellige rop
som verden hørte i forbauselse, opphørte.
Overalt ble Saint Martin betent,
Frihet, frihet, uttalt,
og rocker sin base Andesfjellene
de kunngjorde det, også med én stemme.

Vers III

Med dens innflytelse våkner folkene
og som lyn løp meningen;
fra landtangen til ildlandene
fra brannen til den frosne regionen.
De sverger alle på å bryte koblingen
at naturen til begge verdener nektet,
og bryte det septeret som Spania,
støttet seg stolt på begge. (…)

1. "Hymne fra det valencianske samfunnet" (1909), av Maximiliano Thous Orts (tekst) og José Serrano Simeón (musikk)

Å tilby nye herligheter til Spania
Vår region visste hvordan de skulle kjempe!
allerede på verkstedet og i felten
kjærlighetssanger, fredssalmer!
Gå til regionen
som går frem i triumfmarsj!

Han kommer for å gi hagen min
rikdommen den skatter,
og vannet mumler en gledessang
som ble født til rytmene til maurisk gitar.

kommandere kunstpaladinene,
at de tilbyr deg sine laurbær
og ved dine føtter, sultana, mine hager pleier
et billedvev av roser, tuberose og nelliker.

De gir en rik skatt
appelsinlundene ved elvebredden;
hengende klynger av gull
under buene til palmene.

Lyder, den elskede stemmen
og i seirende livlige er de,
daggry notater
de synger regionens triumf.

La oss våkne, Valencians!
den stemmen vår
lyset hilser
av en ny sol!

Å tilby nye herligheter til Spania
Vår region visste hvordan de skulle kjempe!
allerede på verkstedet og i felten
kjærlighetssanger, fredssalmer!

Svever i luften
vår dame!
Ære til fedrelandet!
Lenge leve Valencia!
Bo! Bo! Bo!

1. "Meksikansk nasjonalsang" (1854), av Francisco González Bocanegra (tekst) og Jaime Nunó (musikk)

Kor

Meksikansk til krigsrop
Stålet forbereder og bruden,
og la jorden skjelve i sine sentre
til det høye brølet fra kanonen.
Og la jorden skjelve i sine sentre
til det høye brølet fra kanonen.

Vers I

Cina Oh Homeland! oliventemplene dine
av fred den guddommelige erkeengel,
at i himmelen din evige skjebne
ved Guds finger ble det skrevet.
Men hvis jeg tør en merkelig fiende
vanhellige din jord med dens plante,
tenk Å elskede land! enn himmelen
Med hver sønn ga han deg en soldat.

Kor

Vers II

Krig, krig uten våpenhvile til den som prøver
av landet for å farge våpenskjoldene!
krig, krig! de patriotiske bannerne
i bølgene av blod suge.
Krig, krig! på fjellet, i dalen,
de grufulle kanonene tordner
og de klangfulle ekkoene gir gjenklang
med stemmene til ¡Union! Frihet!

Kor

Vers III

Før, Homeland, la barna dine være forsvarsløse
Bøy nakkene deres under åket,
dine felter med blod er vannet,
Foten hans stampet på blod.
Og dine templer, palasser og tårn
kollapse med et forferdelig brak,
og dens ruiner eksisterer og sier:
Av tusen helter var hjemlandet her.

Kor

Strofe IV

Hjemland! Hjemland! dine barn sverger til deg
pust ut på altrene deres,
hvis bugle med sin krigerske aksent
Kaller dem til å slite med tapperhet.
For deg olivenkransene!
et minne for dem om herlighet!
en laurbær til deg av seier!
en æresgrav for dem!

Kor

1. "Salme til Don Pedro Calderón de la Barca på det andre hundreårsdagen for hans død" (1881), av Ventura Ruiz Aguilera (tekst) og Tomás Bretón (musikk)

Referanser

• Kimmanualer. (s.f.). Kunsten å lage vers.
• Montaner, A. (2015). Ordbok over sjangre og lyriske modaliteter av latinamerikansk litteratur. GJØR JEG: 10.13140/RG.2.1.2607.5368
• Rubio Escudero, C. (2015). Hymne. I Spansk ordbok for internasjonale litterære termer. Hentet 9. mai 2022 fra http://www.proyectos.cchs.csic.es/detli/sites/default/files/Himno.pdf

Følg med:

• odes
• Eclogue
• Epigram
• sonetter
• Jeg er lyrisk og jeg poetisk
• typer poesi