Viktigheten av opprinnelsen til det athenske demokratiet

Det er forskjellige måter å merke ideen om demokrati, siden det kan være parlamentarisk, forsamling, direkte, populært eller deltakende. Hver av disse og andre etiketter gir en spesifikk nyanse til den grunnleggende ideen, som er ingen ringere enn Myndighetene fra byen. Imidlertid er det en generell enighet om demokratiets historiske opphav, siden Det var i Athen i Perikles på 500-tallet f.Kr. C. da det for første gang ble etablert et styresett hvor ikke få hadde ansvaret, men alle innbyggerne var involvert i styret i byen.

Den athenske modellen er den universelle referansen for settet av demokratiske systemer som eksisterer i dag

Innbyggerne i Athens polis hadde bevissthet å tilhøre et uavhengig fellesskap før demokratiet ble etablert etter de tretti tyrannernes periode.

Alle innbyggerne deltok i forsamlingen, også kjent som ecclesia. I den diskuterte de bystyrets anliggender. Slik sett er det bare de nåværende regjeringene i de sveitsiske kantonene som har et system som ligner på athenerne.

For å være en del av forsamlingen var det nødvendig å oppfylle visse krav: være sønn av athenske foreldre og ha oppfylt myndighetsalder etablert (den ble nådd ved 18 år, men i løpet av de påfølgende to årene måtte tjenesten oppfylles militær).

Selv om utlendinger ikke hadde athensk statsborgerskap, kunne en utlending gjennom et dekret få status som statsborger. På den annen side, hvis en athener begikk visse forbrytelser, ble han diskvalifisert og mistet sine borgerrettigheter. Det bør ikke glemmes at slaver og kvinner ikke var inkludert i kategorien borgere.

Innkallingene til forsamlingen og dagsorden ble annonsert fire dager i forveien for å minimere innbyggerfravær.

For athenerne var deltakelse i forsamlingen et moralsk spørsmål, siden personlig lykke ikke kunne skilles fra kollektivt velvære. Athenerne deltok ikke bare i forsamlingene, men kunne også utnevnes til medlemmer av de forskjellige domstolene i Rettferdighet.

Fra et historisk synspunkt var det athenske demokratiske systemet konsekvensen av en rekke politiske transformasjoner, som Solon- eller Cleisthenes-reformene. Med begge forslagene hadde athenerne til hensikt å sette en stopper for ethvert tyrannisk regime. Imidlertid var den store pådriveren for demokrati Perikles (blant andre tiltak innførte han en lønn for borgere som oppnådde offentlige verv og favoriserte de populære klassenes tilgang til livet offentlig).

Ikke alle athenere verdsatte det demokratiske systemet positivt

I Aristofanes' komedier ble det fremført en satire for å latterliggjøre demokratiet i Athen (i komediene hans var det en kritikk av valgsystemet for offentlige verv, demagogien til enkelte populistiske ledere og korrupsjon).

Filosofen Platon var spesielt energisk mot demokratiets idealer, siden han forsto at folket ikke er i stand til å styre sakene til en stat.

For Aristoteles kunne folkestyret lett føre til et tyranni av flertallet.

Fotolia kunst: olku