Hjelpevitenskap i historie

Med det skrevne ordet begynte historien å bli skrevet, og med tiden gikk andre vitenskaper for å studere det: Hjelpefagene til historien. De består av en serie eksisterende og avledede vitenskaper som har til formål å hjelpe en klarere samling av informasjon om hva som har skjedd og dets betydning.

Disse vitenskapene kan bli funnet implisitt og tydelig oppsummert.

Hjelpefagene i historien er:

Hjelpefagene i historie kan være av to slag:

Uavhengig hjelpevitenskap:

1. De som har sine egne mål, som vi kan kalle uavhengige, men hvis rapporter er verdifulle for historien.

2. De som er på en bestemt måte, skapte vitenskap for å tjene direkte til historien, og som kan kalles underordnet den.

Blant de viktigste uavhengige hjelpevitenskapene i historien finner vi følgende:

til) Geografien.- Studer jorden, og at det har enorm verdi å sette pris på hvilke steder menneskelige samfunn har utviklet seg og hvilken mulig innflytelse det fysiske miljøet har hatt på dem;

b) Kronologien.- Hensikten er å fikse tidsinndelingen, rekkefølgen på datoer og hendelser, for å systematisere dem riktig. Interessen for denne vitenskapen og for geografi er slik at de har blitt kalt "øyets historie".

c) Arkeologien.- Hensikten er å studere levningene (monumenter, våpen, møbler osv.) Fra de eldste sivilisasjonene.

d) Etnologi.- Studer hva som refererer til egenskapene til menneskelige raser.

og) Geologi.- Undersøk jordens form og transformasjonene som jordskorpen har gjennomgått frem til i dag.

F) Lingvistikk.- Hvem undersøker de forskjellige språkene og deres forhold.

g) Antropologi.- Hvem studerer mannen.

h) Paleontologi.- som studerer de fossile restene (av mennesker, dyr; etc.)

i) Vi kan også inkludere, men i mindre grad, andre grener av å vite hvordan:
Samfunnsvitenskap (sosiologi, økonomi, jus, etc.); Biologi, psykologi og andre.

Avhengige hjelpevitenskap:

I denne andre kategorien, det vil si i vitenskapene som ble opprettet for historiens tjeneste, og som av den grunn kan kalles underordnet, finner vi:

1.- Paleografi.- For studiet av eldgamle skrifter og tegn.

2.- Numismatikk.- Hvem studerer de gamle myntene og medaljene.

3.- Epigrafi.- Hvem studerer inskripsjonene.

4.- Bibliografien.- At det refererer til kunnskapen om bøker og kodekser.

5.- Arkivologi eller arkivonomi.- Det gjør det mulig å ha kunnskap for dannelse av arkiver.

6.- Sigilografi.- Det hjelper å kjenne på frimerkene, som ble og fremdeles ble brukt før for å legalisere dokumenter eller for å legalisere dem.

7.- Den diplomatiske.- Det bekrefter og studerer de gamle dokumentene eller vitnemålene og deres ekthet.