Bruk og misbruk av akronymer

I følge den akademiske definisjonen er akronym (på latin er det et flertallsord som betyr "figurer" eller "forkortelser") den første bokstaven som Det brukes som en forkortelse av et ord og også etiketten eller pålydende som er dannet med de første bokstavene i flere ord.
D. (gave), E. (øst), V.S. (Din ære), S.A. (Aksjeselskap), O.E.A. (Organization of American States), U.S.S.R. (Union Soviet Socialist Republics), P.R.I. (Kamp Institutional Revolutionary), U.N.A.M. (National Autonomous University of Mexico), F.B.I. (Federal Bureau Investigation), A.L.A.L.C. (Latin American Association of Free Handel), O.P.E.P. (Organization of Petroleum Exporting Countries), S.E.L.A. (Latinamerikansk økonomisk system), C.E.E. (European Economic Community) osv.
Når det gjelder tegnsetting av akronymer, er det nødvendig å avklare at selv om normen fastslår at "på slutten av forkortelsene må du sette et poeng", er skikken - hovedsakelig journalistisk - har generalisert undertrykkelsen av disse punktene, spesielt når bokstavene danner uttalt grupper som ord: PRl, UNAM, OPEC, SELA... Før denne totale eliminering av poeng var det et mellomstadium der bare det siste punktet i akronymet ble bevart: PRL, UNAM., OPEC., SELA. Oppsummert utviklet bruken av perioder i akronymer med flere bokstaver som følger: først ble en periode plassert etter hver store bokstav, som en forkortelse; senere ble hele settet ansett som en forkortelse, og den siste perioden ble satt på den; endelig er all tegnsetting eliminert, med tanke på at akronymbetingelsen oppstår fra å skrive med store bokstaver. Men det er de som går lenger i å forenkle stavemåten og bare bruker den store bokstaven, som om det var et enkelt egennavn: Unesco, Unicef, Fao... (Denne bruken anbefales ikke, da den skjuler flerdannelsen av de som faktisk er sett, ikke vilkår).

Forkortelsen er et språklig fenomen som er typisk for vår tid. Hver dag forlenges ansettelsen. I denne forbindelse kommenterer forfatteren Enrique Banchs: "Samtidig sprer den seg i alle sosiale lag og har en tendens til å bli et nøkkelleksikon, utfyllende til vanlig språk".
Selv om bruken av akronymer svarer til et svært aktuelt behov for "språklig økonomi", medfører misbruk eller vilkårlig bruk en fare, fremhevet av Banchs:
Det hender at ikke få av dem som bruker dem, ignorerer eller til og med glemmer moderordene til akronymer.
De fleste akronymer brukes bare i et land og har ingen betydning utenfor det. På en slik måte at, dermed uforståelig, disse nasjonale eller regionale akronymer, mer og mer tallrike, er a element av atskillelse eller misforståelse mellom folk på samme språk som kommuniserer av pressen eller bok.
På den spesielle tilstanden til disse ordene som har invadert uttrykket på en alarmerende måte på grunn av deres økende antall, påpeker den nevnte forfatteren:
Fremfor alt er de ikke lenger akronymer. De er i bruk identiske med egennavn. Men noen grammatiske regler motstår for eksempel tallulykken. De er neologismer, og de er det ikke, fordi en neologisme ikke kommer ut fra ingenting, den har noen rot, selv på et merkelig språk. De samsvarer ikke med noe språk, og likevel er de enige med alle, til det punktet at de ikke kan stemples som barbariske, og de er brutalt i sitt utseende. De er ikke tekniske begreper,.. Den blir skapt en dag, plutselig, av individuell oppfinnsomhet, og den neste dagen blir de uunnværlige.
Avledede ord og sammensatte ord stammer fra akronymer - konvertert til egennavn -: generiske stemmer som er forståelige for de som vet hva foreldrene betyr. Således har det fra PRI blitt født veldig betydningsfulle termer i Mexico, slik som PRI, anti-PRI, PRI; av CCT (General Confederation of Workers), blindhet, blindhet, blindhet, prokegetist; av FN (FNs organisasjon), unisme osv.
Både akronymer og såkalte figurer (kombinasjoner dannet ikke bare med bokstavene, men med de første stavelsene til ordene, slik som CONACYT = National Council of Science and Technology; BANFOCO = Commercial Development Bank; FANACAL = National Footwear Factory; AÍ.PRO = Alliance for Progress) blir stadig flere, for deres bekvemmelighet av syntese. De brukes til å utpeke offentlige og private institusjoner, varemerker, handelsnavn, publikasjonstitler, konvensjonelle setninger og navn på kjente personer.
Når du bruker denne typen språklige "ultrakonvensjon", er det praktisk å estimere omfanget av dens forståelighet for at den skal kunne oppfylle sitt kommunikative oppdrag: det må vurderes hvis de trenger det tilsvarende avklaring. Det vanligste - bortsett fra tilfeller av åpenbar forståelse - er å avklare begrepene første gang de brukes i teksten.