Eksempel på journalistisk kolonne
Utkast / / July 04, 2021
En journalistisk kolonne er en rapport som presenteres i trykte medier, og navnet tilsvarer kolonnen klassisk og omtalt på mediesidene i media som trykte aviser og i dag i nettaviser.
Kolonnene uttrykker generelt det personlige inntrykket av skriveren. Den journalistiske spalten er skrevet av intellektuelle eller journalister, enten et enkelt individ eller flere individer, som gir uttrykk for sin mening om kontroversielle spørsmål.
På grunn av kontroversen mellom kommentarene og emnene, blir påskriften "mediet ikke ansvarlig for det som sies i dette" lagt til eller lignende dialoger.
Publikasjonen kan gjøres med jevne mellomrom; dette kan være:
- Daglig
- Ukentlig
- Månedlig
- Årlig etc.
Temaene er flere, for eksempel:
- sport
- Ikke sant
- Finansiere
- Medisin
- Sosial osv.
For å skrive en journalistisk kolonne er det grunnleggende nødvendig:
- Den består av en tittel, som er den som forteller oss hva du vil kommunisere, (som antyder emnet i kolonnen).
- Navnet på personen eller personene som skrev det blir presentert, og;
- Innhold, er beskjeden det er ønsket å si. (Dette er et medium der uttalelsen eller kriteriene til personen eller mediet som har ansvaret for formidlingen er uttrykt).
- Emnekolonne. I denne omstendigheten er det et verk som kan ha flere forfattere fokusert på et enkelt tema. Temaet kan være sport, internasjonale nyheter eller et helse- eller matlagingstillegg.
- Den er signert og ratifisert av journalisten som gir sin mening.
- Noen ganger sier publiseringsmediene at det som kommer til uttrykk er ansvaret til personen som skriver det; og i det siste er den elektroniske adressen til journalisten eller ansvarlige medier inkludert på slutten.
Eksempel på en avissøyle:
VEIER UTEN RETUR
Av Pedro Décimo Pérez.
Tiden er for mange noe som kan passere uten å kunne stoppe det, og for mange overgår det oss og etterlater oss uten mulighet til å rette opp, og det er derfor det anbefales å se på hva man gjør, fordi det redounds til alle som rundt oss.
Fysikere har teorien om at tiden har flere hastigheter, og at den til og med kan stoppes, men i menneskelig eller vanlig oppfatning er det enkelt, det er noe som skjer og vi ikke kan leve igjen, men vi kan huske det og ta det i betraktning, og dermed danne et antesedent som vi kaller erfaring.
Tvil og kommentarer skriver til meg på:
[email protected].