Eksempel på vitenskapelig metodikk

Det har blitt kalt vitenskapelig metodikk, til akkumulering av teknikker, aktiviteter, verktøy og prosesser som brukes til å generere vitenskapelige teorier.

Vitenskapelig metode er forskjellig i hver vitenskap, så en samfunnsvitenskap har andre prinsipper og metoder enn en medisinsk vitenskap.

Konseptet med vitenskapelig metode ble skapt av Thomas Samuel Kuhn i 1971, som gjorde det klart at hver vitenskap hadde en spesifikk metode for å gjennomføre sine konklusjoner, flytte vekk av den tradisjonelle vitenskapelige metoden, og fremhever dermed at hver vitenskap har en spesifikk metode som hjelper deg å kjenne eller fornekte teorier.

Avslutningsvis er vitenskapelig metodikk en spesifikk prosedyre for hver gren av studien, som gjør det mulig for studenter å forskere oppnår resultater som kan verifiseres ved hjelp av en bestemt vitenskapelig metode for hvert fag studere.

Eksempler på vitenskapelig metode:

1.- Eksempel på grunnleggende naturvitenskap:

Vitenskapens grunnleggende metodikk består av enkle parametere som kan øke eller redusere avhengig av vitenskapen den brukes på.

Denne metoden består av generelle parametere som følgende:

a) Emnet. - Dette er viktig, for uten det er det ingenting å studere.

b) Observasjon. - Dette er anerkjennelsen av det valgte objektet.

c) Datainnsamling. - Dette er informasjonsinnhentingen, og dette presenteres i alle undersøkelser.

d) Eksperimentering. - Dette er en annen metode som kan variere avhengig av vitenskapens gren.

e) Konklusjoner. - Dette er den logiske enden som oppnås på slutten av den metodiske prosessen.

2.- Eksempel på metodikk for statistikk:

Statistikk bruker en metode som er tilveiebringelsen av følgende parametere:

a) Erklæring om problemet:

Det kan være hva som helst, som transport, mat, vær, orkaner, valg, en epidemi etc.

b) Sett opp studieobjektet:

Hvorfor studeres det og hva studeres, her vil vi anta at det er sesonginfluensaepidemien.

c) Definere mål og hypoteser:

Målet eller målene og hypotesene tjener til å vite hva som ville skje eller som skjer med emnet, eller hva det er du vil vite spesifikt om emnet.

d) Spesifiser prøvenes størrelse og type:

Dette er mengden og typen informasjon som forventes å bli samlet inn, og vet hvor mye som vil bli samlet inn og i hvilken forstand.

f) Samle inn data:

Dette er riktig handling for å samle inn data, som kan være gjennom undersøkelser, poster, fotografier, etc.

g) Oppfylle de etiske kravene når du samler inn data:

Dette er at det er sanne data, at de ikke forfalskes slik det skjer med politiske meningsmålinger eller med sosiale meningsmålinger om kontroversielle eller uaksepterte emner, der informasjon kan bli fremstilt feil for å oppnå et resultat spesifikk.

h) Rens prøven:

Dette består i å rette opp og katalogisere innhentede data.

i) Beskrivende analyse:

Forklar årsaken til resultatet av innhentede data, trinn for trinn, for å oppnå en logisk konklusjon i samsvar med statistisk virkelighet.

j) Generering av en forklarende modell:

Det handler om å skaffe en graf eller grafer sammen med de grunnleggende konklusjonene som vil forklare trenden i undersøkelsen og dens tilhørende statistikk.

k) Løs hypoteser:

Dette kommer til en fast konklusjon om det valgte emnet ditt.

3.- Eksempel på eksperimentell vitenskapelig metodikk:

Trinnene i den vitenskapelige metoden er nesten identiske med den konvensjonelle vitenskapelige metoden.

 a) Observasjon:

Dette består i å se utover det første objektive inntrykket, og prøve å identifisere spesifikke detaljer om hva ser vi, og ved mange anledninger krever observasjon forskjellige prosesser fordi øynene vanligvis ikke viser oss virkeligheten av hva det ser ut. I tillegg til at det kan vise oss forskjellige fasetter eller endringer som det kan ha.

b) Gå fram og søk etter informasjon om problemet:

Vi kan si at problemet er det vi ønsker å undersøke, og søket etter informasjon er hva problemet kan fortelle oss, og spør oss hva det er og mulighetene det gir oss.

Fra tilnærmingen blir den beslektede informasjonen søkt og undersøkt, i tillegg til tegningsteorier.

c) Hypotesene og formuleringen av teorier:

Formuleringen av teorier og opprettelsen av hypoteser lar oss forutse forklaringen eller få mulige svar.

d) Eksperimentering:

For øyeblikket blir det gjort endringer og elementene blir manipulert, og prøver å vite forskjellige konsekvenser og effekter.

For å gjennomføre eksperimenteringen, må du først gjennomføre et prosjekt for å utføre trinnene, og projisere manipulasjonen av objektet som skal studeres.

I denne forstand blir det opprettet en kontrollgruppe som vil følge trinnene som skal utføres av de som danner eksperimentgruppen, og føre oversikt over resultatene.

e) Datainnsamling:

Kontrollgruppen er den som har ansvaret for å samle inn data, og må samle både de som anses som kvalitative eller ikke-kvalitative

Den første "kvalitative" er de som uttrykker det som kan sees, siden de er objektive data, som uttrykker størrelse, farge, teksturer, lukt osv.

De kvantitative dataene er de som markerer oss mengder, mål, vekt osv.

f) Datapresentasjon:

Dataene presenteres blant annet gjennom rapporter, data, grafer og tabeller, slik at alle data blir tydelig oppfattet.

g) Konklusjon og analyse av dataene:

Med dataene som samles inn, blir det laget en rekke gjetninger som fører oss til konklusjonen som forklarer oss dataene relatert til emnet vi har å gjøre med, den endelige sammenligningen er det som fører oss til konklusjonen mulig.