Byen og media, forestillinger om spektakel og deltakelse

Mexico City brukes som en tekst i denne studien, siden dette navnet "Mexico" inneholder mange betydninger avhengig av mange både sosiale og politiske situasjoner, i et spørsmål om media kan det sies at de har mye å gjøre med måten å forstå byen Mexico.

For mange mennesker er byen et sted hvor du bor og jobber for å få et sted i samfunnet. Mange mennesker kommer til byen fordi de tror at de vil ha en bedre levestandard her, men andre forlater denne byen for de samme formålene. I dette kapittelet nevnes de forskjellige faktorene som gjør denne byen forstått, faktorer som er oppsummert i media, det vil si at media gjør byen på en bestemt måte. Byen er delt inn i sosiale lag, i forskjellige interesser, siden hver enkelt person er forskjellig og søker mennesker som ligner på ham for å leve i samfunnet.

Massemediene, i en viss forstand, gjør det samme, siden hvert medium er bestemt for forskjellige sosiale lag. La oss starte med pressen, i Mexico City er det forskjellige aviser, hver og en har en viss trend og er ment for forskjellige mennesker, og disse er identifisert med visse journalistiske tendenser, det samme skjer med radio, siden de med forskjellige stasjoner fanger forskjellige offentlig. Dette har å gjøre med det offentlige og det private, det vil si at det er flere ting vi alle liker, bare på forskjellige måter, og det er flere trender, dette er tilfellet med musikk og dans, siden musikk er et kommunikasjonsmiddel, en måte å føle seg identifisert med noe som vil si noe. Gjennom sanger og danser viser byen sin egen biografi og musikk, sin delte historie. "Media lager bestemte sanger og danser noe viktig, noe som identifiserer dem med selve byen og meksikanerne. Musikk er et eksempel for å forklare hva som er offentlig og blir privat, siden dette over tid har skjedd takket være media som lager disse noe lettere moro, siden før muligens musikk ble hørt på åpne steder der folk bodde sammen på en gledelig måte, og opptrådte noe samspill, nå har vi det på moro og lettelse inne i bilen eller på en mer privat måte som den berømte "walkman" eller "Diskman".

Dette har ikke bare skjedd når det gjelder musikk, det skjer også med steder i hele byen, med dans osv. siden litt etter litt vet vi mindre om et helt univers som kan være en by. Det er som offentlige steder, byen er ikke bare zócalo og kjøpesenteret, et møtepunkt er ikke bare i Angel de la Independencia i fotballfinalen. De gjør noe offentlig noe privatisert, ikke av regjeringen, men av menneskene selv som lager visse stereotyper gjennom media. Hver og en gjør et valg for å skape, som det står i boka, “et kunstig paradis”. Kanskje dette skyldes at TV for eksempel ikke viser alt som det er og i utgangspunktet skaper en urbane spenning som får borgerne til å søke en viss terapi i noe privat. I det siste når vi ser på nyhetene, ser vi bare de skandaløse, eller overfladiske, som de berømte marsjene, stoler media bare på nevn trafikken som disse kan forårsake og innbyggernes ubehag, de stopper ikke for å analysere årsakene til disse. Det som kan observeres er at denne byen er mindre beboelig hver dag siden folk blir stadig mer påvirket og mindre lyttet til.