Konsept i definisjon ABC

Når du forteller en historie, er den kronologiske sekvensen av fortelling spiller en relevant rolle. I litterær skapelse og i kino noen ganger blir de beskrevne hendelsene avbrutt for å fortelle noe om fortiden, og når dette skjer, snakker vi om analepsis.

Modaliteter og eksempler

I analepsis er det alltid en referanse til fortiden. Dette tilbakeslaget har to versjoner eller modaliteter: flashback og racconto.

Tilbakeblikket består av et brått avbrudd i handlingen der et minne fra fortiden dukker opp et øyeblikk og da fortsettelse historien fortsetter i nåtiden (begrepet flash betyr utseende og forsvinning og tilbake betyr mot bak). Derfor er det en tilbakevending til fortiden med karakter øyeblikks.

I kinoverdenen er det noen klassiske eksempler: Alfred Hitchcoks film "Marnie the Thief", "Pulp Fiction" av Quentin Tarantino eller "How beautiful it is to live!" av Frank Capra.

I racconto er det også en tilbakevending til fortiden, men det er en mer langvarig tilbakeblikk i tid. Dermed stopper først handlingen av nåtiden, så blir noe som allerede har skjedd fortalt i detalj, og til slutt går historien som blir fortalt tilbake til øyeblikket av den første avbruddet.

De roman "El camino" av Miguel Delibes eller TV-serien "De fantastiske årene" er to eksempler på teknikk fortellingen om racconto.

Med disse ressurser fortellinger skaperen kan se etter flere effekter: at historien har en større sammenheng, at lesere eller seere har relevant informasjon for å forstå løpet av hendelsene, at fortiden til en karakter er kjent eller at interessen til plott.

Den motsatte effekten av analepsis er prolepsis, men den er bedre kjent med det engelske begrepet flashforward

Med denne fortellende ressursen avbrytes nåværende øyeblikk for å kunngjøre en begivenhet det har ikke skjedd ennå. Etter det fremtidsrettede avbruddet går fortellingen tilbake til nåværende øyeblikk.

Et illustrerende eksempel er romanen "Tunnelen" av Ernesto Sábato, siden i historien kjenner leseren fra begynnelse at hovedpersonen vil begå et drap.

Både analepsis og dens motsatte effekt er anakronier, det vil si midlertidige hopp der fortelleren stopper utviklingen av historien for å fortelle tidligere eller senere hendelser.

Begge former for midlertidig endring gjør at historien får større dynamikk og dermed fanger leseren eller betrakterens interesse.

Fotolia-bilder: surasaki / nito