Definisjon av eksponentiell funksjon
Hemming Strengteori / / April 02, 2023
Master of Mathematics, Dr. of Science
Eksponentialfunksjonen modellerer ulike naturfenomener og sosiale og økonomiske situasjoner, og derfor er det viktig å identifisere eksponentielle funksjoner i ulike sammenhenger.
La oss huske at for et tall er \({a^1} = a,{a^2} = aa,\;{a^3} = aaa\) definert, generelt har vi det for enhver \(n\ ) tall naturlig:
I tilfelle \(a \ne 0\), har vi at: \({a^0} = 1,\;\) faktisk, når \(a \ne 0,\) er det fornuftig å utføre operasjonen \ (\frac{a}{a} = 1;\) når vi bruker eksponentloven, har vi:
\(\frac{a}{a} = 1\)
\({a^{1 – 1}} = 1\)
\({a^0} = 1.\)
Når \(a = 0\), gir ikke det forrige resonnementet mening, derfor mangler uttrykket \({0^0},\) en matematisk tolkning.
I tilfelle \(b > 0\) og det er sant at \({b^n} = a,\) sies det at \(b\) er den n-te roten av \(a\) og er vanligvis angitt som \ (b = {a^{\frac{1}{n}}},\;\) eller \(b = \sqrt[n]{a}\).
Når \(a < 0\), er det ikke noe reelt tall \(b\) slik at \({b^2} = a;\) fordi \({b^2} \ge 0;\;\ ) så uttrykk for formen \({a^{\frac{m}{n}}}\), vil ikke bli vurdert for \(a < 0.\) I følgende algebraiske uttrykk: \({a^n}\) \(a \ ) kalles base, og \(n\) er kalt eksponent, \({a^n}\)kalles potensen\(\;n\) av \(a\) eller kalles også \(a\) i potensen \(n,\;\)se overholde følgende lover av eksponentene:
\({a^n}{a^m} = {a^{n + m}}\) | \(\frac{{{a^n}}}{{{a^m}}} = {a^{n – m}}\) | \({\left( {{a^n}} \right)^m} = {a^{nm}} = {\left( {{a^m}} \right)^n}\) |
---|---|---|
\(\frac{1}{{{a^n}}} = {a^{ – n}}\) | \({a^n} = \frac{1}{{{a^{ – n}}}}\) | \({\left( {\frac{1}{a}} \right)^n} = \frac{1}{{{a^n}}}\) |
\({\left( {ab} \right)^n} = {a^n}{b^n}\) | \({\left( {{a^{\frac{1}{n}}}} \right)^m} = {\left( {{a^m}} \right)^{\frac{1} {n}}} = {a^{\frac{m}{n}}}\) | \({a^0} = 1\) for hver \(a \ne 0\) |
Eksponentialfunksjonen har formen:
\(f\left( x \right) = {a^x}\)
hvor \(a > 0\) er en konstant og den uavhengige variabelen er eksponenten \(x\).
For å foreta en analyse av eksponentialfunksjonen skal vi vurdere tre tilfeller
Tilfelle 1 Når grunntallet \(a = 1.\)
I dette tilfellet er \(a = 1,\) funksjonen \(f\venstre( x \høyre) = {a^x}\) en konstant funksjon.
Tilfelle 2 Når grunnlaget \(a > 1\)
I dette tilfellet har vi følgende:
Verdien av \(x\) | |
---|---|
\(x < 0\) | \(0 < {a^x} < 1\) |
\(x = 0\) | \({a^0} = 1\) |
\(0 < x < 1\) | \(1 < {a^x} < a\) |
\(x = 1\) | \({a^x} = 1\) |
\(x > 1\) | \(a < {a^x}\) |
Funksjonen \(f\left( x \right) = {a^x}\) er en strengt økende funksjon, det vil si hvis \({x_2} > {x_1}\), så:
\({a^{{x_2}}} > a_{}^{{x_2}}\)
\(f\left( {{x_2}} \right) > f\left( {{x_1}} \right)\)
Når et fenomen er modellert med en eksponentiell funksjon, med \(a > 1\), sier vi at det presenterer eksponentiell vekst.
Tilfelle 2 Når grunnlaget \(a < 1\).
Verdien av \(x\) | |
---|---|
\(x < 0\) | \({a^x} > 1\) |
\(x = 0\) | \({a^0} = 1\) |
\(0 < x < 1\) | \(0 < {a^x} < 1\) |
\(x = 0\) | \({a^x} = 1\) |
\(x > 1\) | \(0 < {a^x} < a < 1\) |
Når \(a < 1\), er funksjonen \(f\left( x \right) = {a^x}\) en strengt minkende funksjon, det vil si hvis \({x_2} > {x_1}\ ), så:
\({a^{{x_2}}} < a_{}^{{x_1}}\) \(f\left( {{x_2}} \right) < f\left( {{x_1}} \right) \) Når et fenomen er modeller med en eksponentiell funksjon, med \(a < 1\), sier vi at den presenterer et forfall eller en reduksjon eksponentiell. Den følgende grafen illustrerer oppførselen til \({a^x}\), i de tre forskjellige tilfellene.
Anvendelser av eksponentiell funksjon
Eksempel 1 Befolkningsvekst
Vi vil betegne med \({P_0}\) den opprinnelige populasjonen og med \(r \ge 0\) populasjonsveksthastigheten, hvis befolkningsraten forblir konstant over tid; funksjonen
\(P\left( t \right) = {P_0}{\left( {1 + r} \right)^t};\)
Finn populasjonen på tidspunktet t.
Praktisk eksempel 1
Befolkningen i Mexico, i år 2021, er 126 millioner og presenterte en årlig vekst på 1,1%, Hvis denne veksten opprettholdes, hvilken befolkning vil det være i Mexico i år 2031, i år 2021?
Løsning
I dette tilfellet \({P_o} = 126\) og \(r = \frac{{1.1}}{{100}} = 0,011\), så bør du bruke:
\(P\left( t \right) = {P_0}{\left( {1 + .0011} \right)^t}\)
Følgende tabell viser resultatene
År | medgått tid (\(t\)) | Beregning | Befolkning (millioner) |
---|---|---|---|
2021 | 0 | \(P\left( t \right) = 126{\left( {1.0011} \right)^0}\) | 126 |
2031 | 10 | \(P\left( t \right) = 126{\left( {1.0011} \right)^{10}}\) | 140.57 |
2051 | 30 | \(P\left( t \right) = 126{\left( {1.0011} \right)^{30}}\) | 174.95 |
Eksempel 2 Beregning av renters rente
Bankene tilbyr en årlig rente, men den reelle renten avhenger av hvor mange måneder du investerer den; Hvis du for eksempel tilbys en årlig rente på r%, er den reelle månedlige rentesatsen \(\frac{r}{{12}}\)%, den tomånedlige rentesatsen er \(\frac{r}{6}\)%, kvartalsvis er \(\frac{r}{4}\)%, kvartalsvis er \(\frac{r}{3}\)%, og semesteret er \(\frac{r}{2}\)%.
Praktisk eksempel 2
Anta at du investerer 10 000 i en bank og de tilbyr deg følgende årlige renter:
Tidsinnskudd | Årssats | perioder på et år | faktisk rate | Akkumulerte penger i \(k\) måneder |
---|---|---|---|---|
to måneder | 0.55% | 6 | \(\frac{{0,55\% }}{6} = 0,091667{\rm{\% }}\) | \(10000{\left( {1 + 0,00091667} \right)^{\frac{k}{2}}}\) |
tre måneder | 1.87% | 4 | \(\frac{{1,87\% }}{4} = 0,4675{\rm{\% }}\) | \(10000{\left( {1 + 0,00461667} \right)^{\frac{k}{3}}}\) |
seks måneder | 1.56% | 2 | \(\frac{{1,56\% }}{4} = 0,78{\rm{\% }}\) | \(10000{\left( {1 + 0,0078} \right)^{\frac{k}{6}}}\) |
Tallet \(e\), Eulers konstante og kontinuerlige interesse.
Anta nå at vi har en startkapital \(C\) og vi investerer den til en fast rente \(r > 0\), og vi deler året inn i \(n\) perioder; kapitalen akkumulert i løpet av et år er lik:
\(A = \;C{\venstre( {1 + \frac{r}{n}} \right)^n}\)
For å analysere hvordan den akkumulerte kapitalen oppfører seg når \(n\), vokser, vil vi omskrive den akkumulerte kapitalen på ett år:
\(A = \;C{\venstre( {1 + \frac{r}{n}} \right)^n}\)\(A = \;C{\venstre( {1 + \frac{1} {{\frac{n}{r}}}} \right)^{\left( {\frac{n}{r}} \right) r}},\)
ved å gjøre \(m = \frac{n}{r}\), får vi:
\(A = C{\left( {1 + \frac{1}{m}} \right)^{mr}}\)\(A = C{\left( {{{\left( {1 + \ frac{1}{m}} \right)}^m}} \right)^r}.\)
Når \(n\) vokser, vokser også \(m = \frac{n}{r}.\)
Ettersom \(m = \frac{n}{r},\) vokser, nærmer uttrykket \({\left( {1 + \frac{1}{m}} \right)^m}\) det som kalles Euler konstant eller tall:
\(e \ca. 2,718281828 \ldots .\)
Eulers konstant har ikke et endelig eller periodisk desimaluttrykk.
Vi har følgende tilnærminger
\(C{\left( {{{\left( {1 + \frac{1}{m}} \right)}^m}} \right)^r} \ca. C{e^r},\) \(C{\left( {1 + \frac{r}{n}} \right)^{ns}} \ca. C{e^{rs}}.\)
Til uttrykket:
\(A = \;C{e^r},\)
Vi kan tolke det på to måter:
1.- Som det maksimale beløpet vi kan akkumulere i løpet av et år når vi investerer kapital \(C,\;\) til en årlig rate \(r.\)
2.- Som beløpet vi ville akkumulert i løpet av et år hvis kapitalen vår kontinuerlig ble reinvestert til en årlig rate \(r.\)
\(T\left( s \right) = \;C{e^{rs}},\)
er beløpet akkumulert dersom \(s\) år er investert med løpende rente.
Konkret eksempel 3
Nå skal vi komme tilbake til en del av konkret eksempel 2, der den årlige satsen er 0,55 % i tomånedlige avdrag. Beregn kapitalen som akkumuleres hvis startkapitalen er 10 000 og reinvesterer et halvt år, to år, 28 måneder.
\(10{\left( {1.00091667} \right)^{\frac{6}{2}}} = 10.{\rm{\;}}027525\)
som tabellen nedenfor viser, er verdien av \(m = \frac{n}{r},\) ikke "liten", og tabellen ovenfor indikerer at \({\left( {1 + \frac{1}{ m}} \right)^m}\) er nær Eulers konstant.
Tid | Antall perioder (\(k\)) | Akkumulert kapital, i tusenvis, reinvestert annenhver måned |
---|---|---|
Halvt år | 3 | \(10{\left( {1.00091667} \right)^3} = 10.{\rm{\;}}027525\) |
To år | 12 | \(10{\left( {1.00091667} \right)^{12}} = 10110.{\rm{\;}}557\) |
38 måneder | 19 | \(10{\left( {1.00091667} \right)^{19}} = 10.\;175612\) |
Tid | Tid av år (\(s\)) | Akkumulert kapital, i tusenvis, invester med kontinuerlig rente |
---|---|---|
Halvt år | \(s = \frac{1}{2}\) | \(10{e^{0.0055\left( {\frac{1}{2}} \right)}} = 10.{\rm{\;}}027538\) |
To år | \(s = 2\) | \(10{\left( {1.00091667} \right)^{0.0055\left( 2 \right)}} = 10110.{\rm{\;}}607\) |
38 måneder | \(s = \frac{{19}}{6}\) | \(10{\left( {1.00091667} \right)^{\frac{{19}}{6}}} = 10.\;175692\) |
Eksempel 2 Avskrivninger
Praktisk eksempel 1
En datamaskin svekker 30 % hvert år, hvis en datamaskin koster $20 000 pesos, bestemme prisen på datamaskinen i \(t = 1,12,\;14,\;38\) måneder.
I dette tilfellet har man:
\(P\left( t \right) = 20000{\rm{\;}}{\left( {1 – 0,30} \right)^t}\)
Med \(t\) i år, gir erstatning av \(t\) i følgende tabell
tid i måneder | tid i år | beregninger | Numerisk verdi |
---|---|---|---|
1 | \(\frac{1}{{12}}\) | \(P\left( t \right) = 20000{\rm{\;}}{\left( {1 – .30} \right)^{\frac{1}{{12}}}}\) | 19414.289 |
12 | 1 | \(P\left( t \right) = 20000{\rm{\;}}{\left( {1 – .30} \right)^1}\) | 14000 |
14 | \(\frac{7}{6}\) | \(P\left( t \right) = 20000{\rm{\;}}{\left( {1 – .30} \right)^{\frac{7}{6}}}\) | 13192.012 |
38 | \(\frac{{19}}{6}\) | \(P\left( t \right) = 20000{\rm{\;}}{\left( {1 – .30} \right)^{\frac{7}{6}}}\) | 6464.0859 |