30 Eksempler på polyatomiske ioner

De polyatomiske ioner er molekyler eller sett med atomer kovalent bundet som har en elektrisk ladning. De kalles også molekylære ioner og fungerer som en enkelt enhet. For eksempel: karbonationet (CO₃^2-) og ammoniumionet (NH₄⁺).

Et ion er et atom eller molekyl som har mistet eller fått elektroner, og som utgjør en kjemisk art med positiv eller negativ elektrisk ladning.

• Se også: monoatomiske ioner

Eksempler på polyatomiske ioner

1. Karbonation (CO₃^2-)
2. Sulfation (SO₄^2-)
3. Ammoniumion (NH₄⁺)
4. Hydroniumion (H₃ENTEN⁺)
5. Cyanidion (CN^–)
6. Nitration (NO₃^–)
7. Nitrittion (NO₂^–)
8. Sulfition (SO₃^2-)
9. Fosfation (PO₄^3-)
10. Hydrogensulfation (HSO₄^–)
11. Dihydrogenfosfation (H₂PO₄^–)
12. Hydroksydion (OH^–)
13. Permanganation (MnO₄^–)
14. Perkloration (ClO₄^–)
15. Kloration (ClO₃^–)
16. Klorittion (ClO₂^–)
17. Hypoklorittion (ClO^–)
18. Fosfition (PO₃^3-)
19. Hydrogenfosfation (HPO₄^2-)
20. Hydrogenkarbonation (HCO₃^–)
21. Perbromation (BrO₄^–)
22. Periodation (IO₄^–)
23. Kromation (CrO₄^2-)
24. Selenation (SeO₄^2-)
25. Hypobromittion (BrO^–)
26. Fosfoniumion (PH₄⁺)
27. Kloronion (H₂CL⁺)
28. Sulfoniumion (H₃Ja⁺)
29. Stboniumion (SbH₄⁺)
30. Bismutoniumion (BiH₄⁺)

Anioner og polyatomiske kationer

Polyatomiske anioner er polyatomiske ioner som har en negativ ladning, det vil si at de er sett med atomer eller molekyler som har fått elektroner. For eksempel: sulfationet (SO₄^2-) og fosfationet (PO₄^3-).

Polyatomiske kationer er polyatomiske ioner som har en positiv ladning, det vil si at de er sett med atomer eller molekyler som har mistet elektroner. For eksempel: ammoniumionet (MnO₄^–) og hydroniumionet (H₃ENTEN⁺).

Nomenklatur av polyatomiske ioner

Nomenklatur av polyatomiske anioner

I henhold til tradisjonelle nomenklaturregler er polyatomiske anioner navngitt som følger:

• Polyatomiske anioner som ikke inneholder oksygen er navngitt ved å plassere navnet på kjemisk element med slutten -uro. For eksempel: cyanid anion (CN^–).
• Polyatomiske anioner som inneholder oksygen er definert som "oksoanioner." De er navngitt ved å plassere navnet på det kjemiske elementet (annet enn oksygen) som utgjør dem, med endelsen -ate. På den annen side, når samme oksoanion har ett oksygenatom mindre, endres -ate-enden til -ite. For eksempel: nitratoksoanionen (NO₃^–) og nitrittoksoanion (NO₂^–).
• Oksoanioner som har tilsatt hydrogener navngis ved å sette ordet hydrogen foran navnet på oksoanionen, med prefikser som indikerer mengden tilsatt hydrogen. For eksempel: hydrogenfosfatoksoanion (HPO₄^2-) og dihydrogenfosfat-oksoanion (H₂PO₄^–).
• Oksoanioner som inneholder halogener og danner en fireleddet serie, navngis ved å bruke prefikser som indikerer mengden oksygen. For eksempel: perklorat-oksoanionen (ClO₄^–), klorat (ClO₃^–), kloritt (ClO₂^–) og hypokloritt (ClO^–).
• Hydroksyd-oksoanionen (OH^–) har den spesifikke endelsen -ido.

Nomenklatur av polyatomiske kationer

I henhold til tradisjonelle nomenklaturregler blir polyatomiske kationer dannet fra ikke-metallatomer navngitt ved å bruke endingen -io. For eksempel: hydroniumkationen (H₃ENTEN⁺) og ammoniumkation (NH₄⁺).

Kjemiske forbindelser dannet av polyatomiske ioner

Mange kjemiske forbindelser Ioner inneholder polyatomiske ioner. En ionisk kjemisk forbindelse er en forbindelse dannet av en kation og et anion hver tilhører forskjellige kjemiske elementer som har stor forskjell i elektronegativitet mellom seg.

Noen eksempler på ioniske kjemiske forbindelser som inneholder polyatomiske ioner er:

• Natriumkarbonat (Na₂CO₃)
• Ammoniumsulfat ((NH₄)₂SW₄)
• Kalsiumsulfat (CaSO₄)
• Natriumhydroksid (NaOH)
• Kalsiumfosfat (Ca₃(P.O.₄))
• Ammoniumklorid ((NH₄)Cl)
• Jern(III)fosfat (FePO₄)

Referanser

• Fandiño, O. H. (2011). Strategi for å lære nomenklaturen til uorganiske syrer, salter og monoatomiske og polyatomiske ioner. Vitenskap og teknologi, 3(49), 226-228.
• Hill, J. W. (1999). Kjemi for det nye årtusenet. Pearson utdanning.

Følg med:

• Ionebindinger
• Kovalente bindinger
• Overmettede løsninger