Definisjon av Nuclear Bomb

Einstein sa at hvis en hypotetisk tredje verdenskrig ble kjempet med atomvåpen, ville den fjerde kjempes med steinøkser.

Dette var en klar referanse til den destruktive kraften til denne enheten, som ble født på slutten av andre verdenskrig, og som fremdeles fremstår i dag som en trussel over hodet på oss, å kunne ødelegge den kjente verden.

En kjernefysisk bombe er en eksplosiv enhet som bruker kraften til partikkelreaksjoner atom og subatomær, for å slippe løs en kraft som tilsvarer mange flere kilo eksplosivt materiale konvensjonell.

Teknisk sett og i store trekk er det en masse av et tungt element (uran, plutonium) som komprimeres til et punkt i som forårsaker kjernefysiske kjedereaksjoner som forårsaker dannelse av frie elektroner, som akselererer disse reaksjonene i kjede.

Det er derfor massen av uran eller plutonium er omgitt av et konvensjonelt eksplosivstoff, som er det som eksploderer først, og komprimerer massen av atomeksplosivstoff til et punkt kritisk der den begynner å provosere reaksjonen som får den til å eksplodere.

Kjennetegnene ved en atombombeeksplosjon er et enormt område med ødeleggelser sammenlignet med størrelsen på artefakt, en intens varme som er i stand til å smelte materialer, og en stråling som forårsaker varigheten av skadelige effekter av eksplosjon.

Det er flere typer atombomber:

• Uranet, hvor en urankule tilsettes en annen mengde uran for å få til den kritiske massen.


• Plutonium, der materialkulen er omgitt av et konvensjonelt sprengstoff som komprimerer det til det når den kritiske massen.


• Det termonukleære eller hydrogen, som er basert på fusjon av hydrogenatomer, og ikke på fisjon av atomer av grunnstoffer tung som i de to foregående tilfellene, selv om disse enhetene i virkeligheten ender med å bruke teknikker blandet.


• Nøytronbombe. den bruker også en blandet fusjon / fisjonsteknikk, men med en høyere prosentandel av fusjon til og med enn den forrige. Disse oppnår en mer destruktiv innvirkning og en mye kortere varighet av stråling. Det er mer destruktivt for levende vesener og mindre for infrastrukturer som bygninger, siden det genererer stråling som påvirker levende vev, og er mindre forurensende på lang sikt.

Løpet for å skaffe atombomben begynte under andre verdenskrig, og alle motstanderne var involvert i den.

Takket være fremskritt innen teoretisk fysikk som skjedde mellom begynnelsen av det 20. århundre og perioden mellom krigene (og hovedsakelig i tiåret på 20-tallet) var de teoretiske grunnlagene for denne enheten godt sittende.

Mens vi alle vet at det første - og hittil eneste - landet som brukte en atombombe på bakken mot en fiende, har vært USA, med Hiroshima- og Nagasaki-lanseringene var både dette landet, Sovjetunionen, Japan og Nazityskland blant de første som søkte sin prestasjon.

Nazi-Tyskland hadde trent fysikere til å utføre undersøkelsene, og til og med få historikere hevder (med lite grunnlag) at de til og med testet en atombombe på en øy i Baltisk.

Imidlertid gjorde naziforskere en grunnleggende feil som heldigvis for verden fratok dem å få våpenet før. enn USA: avfeie Einsteins teorier bare for at han var jøde (han måtte gå i eksil fra Tyskland til USA).

I Japan tok forskningsinnsatsen et nytt kurs, og japanerne kom ikke nær å oppnå atomartefakten.

Når det gjelder Sovjetunionen, var de alltid et skritt tilbake fra USA til etterkrigstiden, og mye av deres etterforskning Tidlig var basert på spionasje til amerikanernes oppgaver takket være filokommunistiske forskere.

6. august 1945 eksploderte bomben kjent som Little Boy, den første kjernefysiske enheten i historien, i Hiroshima.

Hans oppdrag var å overbevise de japanske lederne om at ubetinget overgivelse var deres eneste utvei, og at enhver motstand var nytteløs.

De mest optimistiske estimatene fra de nordamerikanske militærmyndighetene samlet opp til en million (mellom soldater fra begge sider og japanske sivile) tapene som ville oppstå i en invasjon av territorium Japan, på grunn av kallene til den ekstreme motstanden fra de keiserlige myndighetene, og til den fanatisme som ble tilført selv i sivile samfunn.

Bommen fulgt av Nagasaki (Fat Man) ga beskjeden om at hvis det var dødsfall, ville de alle være japanske takket være den store destruktive makten som amerikanerne hadde. Men det tok to eksplosjoner for at de keiserlige myndighetene skulle innse at motstand ikke var et levedyktig alternativ.

De sier at begge angrepene hadde et annet oppdrag: å demonstrere overfor Stalin (den Kald krig med Sovjetunionen allerede truende) kraften til de vestlige allierte til å fraråde ham fra å prøve å erobre mer territorium i Europa på bekostning av å angripe USA og dets allierte.

Deretter har andre nasjoner utviklet sine egne atomvåpen, i et løp som til tross for forsøk på å dempe det fortsetter i dag.

Etter USA utviklet også Sovjetunionen sine atomvåpen. Den tredje makten som kom inn i denne utvalgte klubben var Storbritannia, etterfulgt av Frankrike og Kina (sistnevnte i 64).

Disse fem landene (også med Ikke sant vetoret i Rådet for Sikkerhet av FN) dannet den eksklusive kjernefysiske klubben til 74, året da India gjennomførte sin egen test av et atominnretning. Pakistan testet vellykket sitt eget våpen i 1998.

Israel og Sør-Afrika sies også å ha bomben, etter å ha gjennomført et felles eller i det minste samarbeidende utviklingsprogram. Sør-Afrika har store uranreserver, mens Israel ville gitt den teknologiske kunnskapen.

Det siste og nyeste medlemmet av atomklubben er Nord-Korea, som gjennomførte en første test i 2006.

Det har også blitt spekulert i Ukraina, et land som var en del av det tidligere Sovjetunionen, men mer enn være i stand til å produsere sine atomvåpen, sies det at de kunne ha eller hatt noen arvet fra giganten kommunistisk.

Det har også blitt spekulert i besittelse, av land og organisasjoner terrorister, av små kjernefysiske bomber, oppnådd ved å kjøpe på det svarte markedet av militært materiale stjålet fra Sovjetunionen i tiden for spaltning av dette landet. Åpenbart er ikke noe av dette bevist.

Bilder: Fotolia - vchalup / panitialapon

Emner om kjernebomber