Avvisbare pronomeneksempler

De avvisbare pronomenene er en oppfinnelse av Andrés Bello som ble foreslått i 1847 i sin bok "Grammatikk av det castilianske språket bestemt til bruk av Amerikanere ”, som han grupperer med i en enkelt kategori preposisjonspronomen og possessive pronomen som oppfyller refleksiv eller akkusativ.

På spansk kaller vi bøyninger, slutningene som roten til et ord kan ha, for uttrykke kjønn eller nummer som uttrykker ordet, men uten å endre betydningen av ordet ord. Dermed kan for eksempel et substantiv, for eksempel roten perr, legge til bøyninger for å snakke av maskulin kjønn (hund), feminin (tispe), diminutiv og maskulin (valp), feminin og flertall (tisper). I tillegg til substantiver, gjelder det samme adjektiver (rød, rød, rød), artikler (la, las, lo, los). Når det gjelder adverb, er det ingen dativer som stemmer overens med kjønn eller nummer med subjektet eller kjernen til predikatet, og med hensyn til personlige pronomen, dativet er kun gitt i første og tredje person flertall for å uttrykke kjønn (vi, oss, dem, de).

På andre språk, for eksempel på engelsk, har personlige pronomen bøyninger som brukes til å danne besittende eller akkusative former, som med pronomenet du (tu eller tú):

• Du (deg eller deg), dur (din eller din) degrs (for deg eller for deg).

Andrés Bello samlet de personlige, refleksive, gjensidige og direkte objektformene til pronomen i en enkelt kategori, med tanke på at funksjoner som oppfyller er bøyninger av de personlige pronomenene han ga navnet "Akkusativ" og "Dativ" (som brukt på engelsk, tysk og annet Språk). I tradisjonell grammatikk blir ikke refleksiv og gjensidig betraktet som bøyninger, men avledninger, det vil si ord dannet med utgangspunkt i personlige pronomen, men med sin egen betydning og kontekst, og danner separate kategorier innenfor pronomen. Den samme Bello i sin grammatikk anerkjenner at det er vanskelig og komplisert å forstå denne klassifiseringen han lager på grunn av misbruk av begrepet bøyning i personlige pronomen, som ikke tilsvarer vårt uttrykk.

Oppsummert, det Andrés Bello kalte bøyninger, tilsvarer følgende kategorier av tradisjonell grammatikk:

Personlige pronomen. De personlige pronomenene er de som Andrés anser som vakre, som er røttene som andre avviser fra: Jeg, du, han, hun, den, vi, deg, dem.

Refleksiver pronomen. De er de som uttrykker emnet og samtidig setningen. Disse er delt inn i direkte refleksiver og preposisjonsrefleksiver. Direkte refleksive pronomen de bruker enkle pronominalformer: meg, te, se, nos, os. De Refleksive preposisjonspronomen, blir hjulpet av preposisjoner som a, for, fra eller med: til meg, for meg, med meg, deg, for deg, med deg, ham, for henne, fra ham, med henne; til oss, for oss, med oss, fra oss; til deg, fra deg, for deg, med deg; til dem, fra dem, for dem, med dem.

Gjensidige pronomen. De er flertallspronomen som følger handlinger som skjer mellom mennesker, inkludert pronomen: Nos, os y se:

• Oss vi forvirrer.
• Du du gjemmer.
• Jeg vet tapt.

Det som Andrés Bello kaller “akkusative” og “dative” funksjoner, som to separate funksjoner, oppfylles av refleksive og gjensidige pronomen.

Funksjonen akkusativ er å peke på noen eller noe:

• Te jeg sa det Jeg du vil ringe.
• Oss invitert til festen.

Funksjonen dativ refererer til hvem handlingen faller eller til hvem den er rettet:

• Mail kom for meg – Jeg post ankom.
• Det var en skremmelse for oss. – Oss redd.
• Juan skjente til dem - Juan de skjenn.

50 eksempler på setninger med fallende pronomen:

1. Jeg Jeg kjøpte en ny notatbok.
2. Jeg tok med meg sjokolade for dem.
3. Dem advarer vi til dem av endringene.
4. I går te sag til deg i parken.
5. Andrew Jeg vet feil.
6. Til det virket hensiktsmessig å bruke den saksiske modellen.
7. Men det er ikke en modell for oss.
8. Lagt til det til dens grammatikk.
9. Men det tradisjonelle er nødvendig for din forståelse.
10. Til Det var i seg selv vanskelig for ham.
11. Hvor mye mer for oss!
12. Han har tilhengere. Til demdem virker tilstrekkelig.
13. Personlig Jeg det er komplisert.
14. Hva med til deg?
15. Oss de tok for å se en film.
16. Dem Det er veldig bra.
17. Jeg ringer av deg.
18. Til henne ga ham en bukett med krysantemum.
19. Vi har kaffe for deg.
20. Hva om de invitere?
21. Seinere oss de forårsaker problemer.
22. Klokken Jeg vet stopper ved minutt 4.
23. Lastebilen de tok til flyplassen.
24. Kunnskap gjør det ikke te biter.
25. Til dem de er ikke interessert i det.
26. ¿Oss noen ringte?
27. Til meg det ser ut til at det fortsatt er tidlig.
28. Jeg vet dem det var sent til deg.
29. Til dem også de advarte de.
30. Til den mannen du liker å komplisereoss liv.
31. Når Jeg bekrefter du turen?
32. lørdag te legge merke til.
33. Oss vi ser lørdag.
34. I går dem kjøpt.
35. dere Jeg vet de overrasket for mye.
36. Dagen Jeg vet det endte plutselig.
37. Til oss vanskelig å tro.
38. Du får se når dem skjer til deg.
39. ¿Jeg prøver du å jukse?
40. Til degte Jeg setter mye pris på.
41. Helgen tar vi dem til.
42. Gi oss beskjed så snart du ankommer OSS.
43. Til dem gi dem beskjed senere.
44. I går oss de vant.
45. Men i dag dem vi vant.
46. Ingenting jeg sier til degte interessert.
47. Du vi tok med avisen.
48. Jeg kjøpte en penn for meg.
49. ¿Dem imponerte arkitekturen?
50. Til henne de lurte henne lett.

Følg med:

• Pronomen
• Ubelastede pronomen
• Avvisbare pronomen
• Demonstrative pronomen
• Enklittiske pronomen
• Utropspronomen
• Ubestemt pronomen
• Interrogative pronomen
• Tallpromenomen
• Personlige pronomen
• Ubelastede personlige pronomen
• Tonic personlige pronomen
• Mulige pronomen
• Refleksiver pronomen
• Relative pronomen
• Tonic pronomen