Meningsartikkel om miljø

Vår ubetalbare gjeld til miljøet

Gjennom mer enn to hundre år med industrialisering har menneskeheten påtatt seg en gjeld med miljøet som fødte den: vi har tatt materialer Y stoffer etter eget ønske har vi modifisert dem og deretter kastet uten å bry oss om hvordan eller hvor lang tid det tar naturen for å gjenvinne balansen, og heller ikke hva som kan være de langsiktige konsekvensene av våre modeller av produksjon. Og som alle vet nå, kan betalingsdatoen nærme seg.

I naturen, som i økonomi, ressursene er begrensede og knappe. Det er nesten ingen som vi kan bruke tilfeldig og evig, eller i det minste ikke uten å måtte møte visse typer uforutsigbare konsekvenser. Dette er fordi det fysiske, kjemiske og biologiske systemet som opprettholder miljøet er ekstremt komplekst, for komplekst for vi kan strebe etter å forstå det med en gang, og likevel hindrer det oss ikke i å utnytte det som fra en endeløs gullgruve behandle. Og i dag kalles valutaen til et slikt lån energi.

Energi, som vi vet, er konstant i universet. Det kan ikke skapes eller ødelegges, men det kan overføres og transformeres. Og det siste er det vi har lært å gjøre best med tiden som har gått, spesielt når det kommer til å generere

elektrisk energi, som bruker alle enhetene våre og lar oss opprettholde en livsmodell. Vi bruker denne energien til å produsere, til å kjøle eller varme opp hjemmene våre, til å lyse opp netter og underholde fritiden vår, uten å være for tydelig på hvor det kommer fra og hvor mye det koster skjønner.

Det er, det er viktig å vite, ingen ren og 100 % økologisk måte å skaffe energi på. Alle metodene vi kjenner til så langt har det vi kan tenke på som bivirkninger, selv om noen er mye mer skadelige i stor skala enn andre. De forbrenning av fossile stoffer er for eksempel den mest effektive av alle måtene vi kjenner til å skaffe energi, men den er også den dyreste, både i utvinning, prosessering og bruk.

Andre metoder, som f.eks vindkraft, har en enorm innvirkning på den lokale faunaen og genererer irriterende støy i milevis rundt, mens hydroelektrisk kraft ødelegger akvatiske økosystemer og krever modifikasjon av vassdrag. Ingenting er 100% grønt.

Sannheten er at alt på planeten henger sammen, og bruken av en ressurs må betraktes som et lån: vi må betale for det senere på en eller annen måte. Det er kanskje ikke oss direkte, men andre arter i vårt sted, men andre arter er avhengige av dem. arter og så videre, til det er vår tur til å falle.

Det er altså ikke forklart at det er de samme økonomiske sektorene som forsvarer innstramminger og det insisterer på at ingenting er gratis, de som søker å lukke øynene for gjelden vår Miljø. Enten er deres teoretiske overbevisning egentlig ikke så sterk, eller så har de en ganske magisk idé om hvordan naturen fungerer. To århundrer med skjenking gasser inn i atmosfæren har uunngåelig konsekvenser. To århundrer med ødeleggelse av plantebiomet og utarming av biologisk mangfold Det får selvsagt konsekvenser. Og de som forårsaker disse fenomenene vil være de som må bære regningen: oss, eller våre fremtidige generasjoner.

Så, hvis vi forstår som noe umoralsk å gjelde et land i flere generasjoner, hvordan kan vi ikke tenke på samme måte om vår voksende og ubetalbare økologiske gjeld med miljøet? Panterer vi ikke fremtiden til arten vår for å berike noen få i dag? Kanskje er tiden inne for økologiske innstramminger. Og som alltid skjer i krisescenarier, vil kampen stå i å avgjøre hvem som skal betale hvilket prosenter Av gjelden. Det er på tide å begynne å tenke på disse sakene.

Referanser:

• "Opinionsjournalistikk" i Wikipedia.
• "Naturmiljø" i Wikipedia.
• "Miljø (biologi)" i The Encyclopaedia Britannica.

Hva er en meningsartikkel?

EN meningsinnlegg er en type journalistisk skriving, av vanlig opptreden i den skrevne presse, der synspunkter og betraktninger til en forfatter kommer til uttrykk underskriver, som vanligvis er en person med autoritet i saken eller hvis perspektiv er verdsatt innenfor samfunn.

Meningsartikler er av subjektiv, personlig og argumenterende karakter, siden forfatteren søker i dem fremme synspunktet ditt blant leserne, det vil si overbevise dem om å tolke virkeligheten måte.

Følg med: